§ 34. Beredskapsplan, varsling og rapport ved forurensning

Paragrafen har tre deler. Første ledd krever at skipet er forberedt på forurensning, blant annet med en beredskapsplan (en plan for hva som gjøres hvis noe skjer). Planen skal hjelpe skipet å avverge forurensning eller begrense skadevirkningene. Andre ledd gjelder hva som skjer når forurensning har oppstått eller truer: først et varsel og senere en rapport. Tredje ledd åpner for forskrift.

Kravet om varsling er tidsbestemt. Det skal varsles «umiddelbart». Ordet tilsier at en ikke skal vente til hele bildet er klart. Varselet skal si hva som har skjedd, og hvilke tiltak som er gjort eller vil bli gjort for å stanse eller dempe følgene. Det gjelder også ved fare for forurensning, ikke bare når skaden er skjedd. Etterpå skal en rapport om ulykken sendes til tilsynsmyndigheten (myndigheten som fører kontroll med at loven følges).

Tredje ledd åpner for at departementet fastsetter detaljene i forskrift, både for beredskapen og for varsling og rapportering. Forskriften kan blant annet si hva beredskapsplanen skal inneholde og hvem en skal varsle. Den kan også gjøre unntak fra første ledd for visse skip. Unntakshjemmelen gjelder bare beredskapskravet i første ledd. Varslingen og rapporteringen i andre ledd har ikke en slik unntaksmulighet i loven.

Paragrafen bygger på forbudet i § 31, som er kapitlets utgangspunkt. I samme kapittel gjelder § 32 skipets tekniske utforming, § 33 driften, § 35 levering av skadelige stoffer til mottaksanlegg og § 36 skip som tas endelig ut av drift. Det er skipsføreren som etter § 37 skal sørge for at varselet går, at rimelige tiltak settes i gang og at rapporten kommer inn. Der viser loven til § 34 andre ledd. Paragraf 65 har som tittel brudd på skipsførerens plikter om miljømessig sikkerhet.

Eksempel: Det oppstår fare for forurensning fra skipet. Skipsføreren skal da sørge for at det varsles med en gang og at rimelige tiltak settes i gang. Når situasjonen er over, sendes en rapport om ulykken til tilsynsmyndigheten.