§ 10-47. Utenlandsforhold: begrensning av tillegg ved utdeling

Skatteloven·LOV-1999-03-26-14

Kort oppsummert

Personlige deltakere kan kreve at tillegget etter § 10-42 settes ned når Norge ikke kan skattlegge hele inntekten.
Kravet må dokumenteres og fremsettes innen frister, aldri senere enn tre år etter inntektsåret.
Reglene gjelder også dødsbo og konkursbo.
Departementet kan gi forskrift om dokumentasjon og om skjerming i utenlandsforhold.

Lovteksten ordrett

§ 10-47. Særlig om utenlandsforhold

(1) Personlig deltaker som på grunn av skatteavtale med fremmed stat eller på grunn av begrenset skatteplikt til riket, jf. § 2-3, ikke kan skattlegges her for hele sin del av selskapets inntekt i inntektsåret eller noen av de fire forutgående årene, kan kreve at tillegg i alminnelig inntekt etter § 10-42 begrenses forholdsmessig etter nærmere regler som departementet fastsetter i forskrift.

(2) Personlig deltaker kan kreve at tillegg i alminnelig inntekt etter § 10-42 begrenses forholdsmessig også i andre tilfeller enn nevnt i første ledd, når det er åpenbart at utdelingen må anses tatt fra virksomhet som ikke er skattlagt i riket på grunn av skatteavtale med fremmed stat eller deltakerens begrensede skatteplikt til riket, jf. § 2-3.

(3) Første og annet ledd gjelder tilsvarende når personlig deltakers dødsbo eller konkursbo mottar utdeling fra selskapet.

(4) Krav etter første og annet ledd må dokumenteres på den måten departementet fastsetter i forskrift.

(5) Krav etter første og annet ledd må fremsettes før utløpet av fristen for å levere skattemelding, eller om kravet ikke kan godtgjøres da, senest seks måneder etter at kravet kan godtgjøres. Kravet kan ikke under noen omstendighet fremsettes senere enn tre år etter inntektsåret.

(6) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om fradrag for skjerming i utenlandsforhold, jf. § 10-42 tredje og femte ledd.

Kilde: Lovdata — Skatteloven § 10-47

Hva betyr dette?

Paragrafen er en sikkerhetsventil for personlige deltakere som bare delvis kan skattlegges i Norge. Tillegget i alminnelig inntekt ved utdeling etter § 10-42 kan ramme utdeling som stammer fra inntekt Norge ikke har rett til å skattlegge. Etter første ledd kan deltakeren kreve at tillegget kortes ned forholdsmessig når en skatteavtale eller begrenset skatteplikt etter § 2-3 gjør at Norge ikke kan skattlegge hele andelen av selskapets inntekt. Perioden er inntektsåret og de fire årene før det, og det holder at ett av årene oppfyller vilkåret. Nærmere regler gis i forskrift.

Også utenfor disse tilfellene kan deltakeren kreve forholdsmessig begrensning, men da må det være åpenbart at utdelingen kommer fra virksomhet som ikke er skattlagt i Norge på grunn av en skatteavtale eller den begrensede skatteplikten. Reglene gjelder også når deltakerens dødsbo eller konkursbo får utdelingen.

Kravet må dokumenteres slik departementet bestemmer i forskrift. Det må fremsettes innen fristen for å levere skattemeldingen. Kan kravet ikke godtgjøres da, må det fremsettes senest seks måneder etter at det lar seg godtgjøre. Uansett er siste frist tre år etter inntektsåret. Departementet kan også gi forskrift om fradrag for skjerming i utenlandsforhold, med henvisning til tredje og femte ledd i § 10-42.

Begrenset skatteplikt (§ 2-3) gjelder personer og selskaper som ikke er skattepliktige etter de alminnelige reglene, men som likevel skattlegges for inntekt med tilknytning til Norge, for eksempel virksomhet som drives eller styres herfra. Paragrafen henger tett sammen med § 10-42. Naboparagrafene § 10-46 om arv og gave og § 10-48 om ektefeller ligger i samme gruppe, og § 10-44 regulerer salg av andeler. Skattefradrag for skatt betalt i fremmed stat er regulert i § 16-20, som viser hit.

Eksempel: En personlig deltaker bor i et land Norge har skatteavtale med, og Norge kan ikke skattlegge hele andelen av selskapets inntekt. Deltakeren kan da kreve at tillegget ved utdeling settes ned forholdsmessig.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i skatteloven →