§ 8-14. Skattemelding og melding for suppleringsskatt
- Skattepliktige for suppleringsskatt leverer skattemelding, og norske konsernenheter leverer i tillegg en beregningsmelding.
- Plikten faller bort når morselskapet eller en rapporterende enhet har gitt opplysningene i et land med utvekslingsavtale.
- Norske enheter må uansett gi notifikasjon om hvem som rapporterer og hvor.
§ 8-14. Skattemelding og melding for suppleringsskatt
Paragrafen regulerer meldingsplikten for suppleringsskatt, en skatt som har sin egen lov, suppleringsskatteloven. Den som skal betale slik skatt, leverer en skattemelding med beregningen og de andre opplysningene som trengs for å fastsette skatten. Konsernenheter i Norge har i tillegg en egen melding om selve beregningen. Den kan omfatte alle enhetene i konsernet og tall som brukes for å regne ut suppleringsskatt i andre land. Konsernmeldingen skrives på engelsk.
De norske enhetene slipper å levere beregningsmeldingen når andre allerede har gitt opplysningene. Det gjelder hvis øverste morselskap, eller en rapporterende konsernenhet, har levert dem, og enheten ligger i et land som Norge har en avtale med om utveksling av opplysninger for den aktuelle perioden. Konsernet slipper på den måten å rapportere det samme flere ganger.
Selv når meldingen ikke kreves, må de norske enhetene si fra. De skal gi en notifikasjon, en kort beskjed, om hvilken enhet i konsernet som gir opplysningene, og hvilket land den ligger i. Er flere norske enheter med i samme konsern, holder det at én av dem sender beskjeden, så lenge den viser hvilke enheter den gjelder på vegne av.
Skattemeldingen etter første ledd henger sammen med to paragrafer i kapittel 9. Etter § 9-1 fastsetter de skattepliktige selv grunnlaget for suppleringsskatt når de leverer skattemelding, og etter § 9-2 er det de som beregner skatten av grunnlaget. Paragrafen her er derfor selve leveringsplikten som de to reglene bygger på.
Sammenlign med § 8-12, som gjelder norske morselskap med foretak i utlandet. Den paragrafen bruker en inntektsgrense og krever også engelsk språk. § 8-14 har en tilsvarende tanke om at rapporteringen kan skje ett sted, men er knyttet til suppleringsskatt. Eksempel: Et konsern har to norske enheter og et øverste morselskap i utlandet. Har morselskapet gitt opplysningene, og landet har en utvekslingsavtale med Norge, trenger ikke de norske enhetene levere beregningsmelding. En av dem må likevel sende notifikasjon på vegne av begge.