Kan Skatteetaten se kontoene mine i utlandet?
Skatteetaten kan ofte se utenlandske kontoer, fordi Norge og mange andre land utveksler kontoopplysninger om hverandres skattytere. Banken sender opplysningene til skattemyndighetene i sitt land, som sender dem videre. Utvekslingen kommer likevel aldri i stedet for din egen plikt. Du må føre opp kontoen selv, og frivillig retting hjelper bare hvis den ikke kan anses framkalt av kontrolltiltak eller opplysninger Skatteetaten har fått fra andre.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Slik kan Skatteetaten se utenlandske kontoer
Banker og andre finansforetak har lovpålagt plikt til å gi skattemyndighetene opplysninger om kundene sine. Det gjelder innskuddskonti, lånekonti, verdipapirer, forsikringer og pensjonssparing, og opplysningene skal blant annet vise saldo, avkastning og utbetalinger (skatteforvaltningsloven § 7-3). Banken må også finne ut hvem kontohaveren er og hvor vedkommende er skattemessig bosatt, og kan kreve egenerklæring om det.
Hvorfor spørres det om skattemessig bosted? Fordi Norge har avtaler med mange land om automatisk utveksling av slike opplysninger. Er du bosatt i Norge og har en konto i en bank i et land som er med i ordningen, melder banken kontoen din til skattemyndighetene der, som sender opplysningene til Norge. Fungerer det omvendt, får andre land opplysninger om norske kontoer som tilhører deres skattytere.
Loven har også en regel mot omgåelse. Prøver et finansforetak å innrette seg slik at opplysninger ikke blir utvekslet, gjelder pliktene likevel. Har foretaket grunn til å tro at en kunde har gjort det samme, skal det undersøke saken og melde det som foreligger (§ 7-3 fjerde ledd).
Hva som ikke følger av dette
At opplysninger blir utvekslet, betyr ikke at alle kontoer er synlige. Ikke alle land deltar. Noen kontoer faller utenfor av ulike grunner, for eksempel fordi kontoen ligger i et land uten slik avtale. Du kan ikke regne med at Skatteetaten ikke ser kontoen din, og du kan like lite regne med at de ser alt.
Dette spiller likevel liten rolle for plikten din. Den som skal levere skattemelding, skal selv gi riktige og fullstendige opplysninger og varsle om feil (§ 8-1). Det er ikke et vilkår at Skatteetaten ellers ville oppdaget saken.
Skatteetatens øvrige muligheter
Utveksling av kontoopplysninger er ikke det eneste verktøyet. Eier du, direkte eller indirekte, en andel i et utenlandsk selskap eller en utenlandsk innretning, kan skattemyndighetene kreve at du gir opplysninger om det og dokumenterer dem. Eier du 50 prosent eller mer, eller har bestemmende innflytelse, plikter du å fremskaffe opplysningene selv. Dokumentasjonen skal oppbevares i fem år (§ 10-7).
I tillegg kan andre offentlige myndigheter, for eksempel tollmyndighetene, gi skattemyndighetene opplysninger de kjenner til (§ 10-5). Opplysninger om utenlandske kontoer kan også dukke opp i en annen sak, for eksempel i en kontroll av noen du har gjort forretninger med.
Tarek og kontoen i Tyrkia
Tarek Demir bor i Drammen og har en sparekonto i en tyrkisk bank med 90 000 kroner. Han har ikke ført den opp i noen skattemelding. Han tenker at Skatteetaten ikke kan se den, siden han ikke har fått brev om den.
Banken i Tyrkia har imidlertid sendt opplysninger om kontoen til tyrkiske skattemyndigheter, og noen år senere kommer disse til Norge. Skatteetaten sender Tarek et varsel om at kontoen er funnet og at skattemeldingene for tidligere år kan bli endret. På dette tidspunktet er det for sent å slippe tilleggsskatt ved å rette frivillig, fordi retting som er framkalt av opplysninger fra andre ikke fritar for tilleggsskatt (§ 14-4 første ledd bokstav d). Tarek må betale skatten han skulle ha betalt, pluss tilleggsskatt på 20 prosent av skatten han unnlot.
Hadde han rettet før kontoen ble kjent for Skatteetaten, ville han sluppet tilleggsskatten og bare betalt skatten og rente.
Hva du kan gjøre hvis du har en konto du ikke har oppgitt
Har du en konto i utlandet som aldri har vært med i skattemeldingen, er første skritt å samle dokumentasjon. Du trenger kontoutskrifter eller årsoppgaver som viser saldo 1. januar og renter for hvert år du har hatt kontoen. Regn beløpene om til norske kroner. Deretter kan du levere endringsmelding for de årene som fortsatt er åpne for endring, og ta kontakt med Skatteetaten om de eldre.
Det er bedre å gjøre dette på eget initiativ enn å vente på brev. Du slipper da tilleggsskatt, så lenge Skatteetaten ikke allerede har satt i gang kontroll eller fått opplysninger om kontoen fra andre. Skatten og renter på for lite innbetalt skatt må du uansett betale.
Hvor lenge kan Skatteetaten gå tilbake
Hovedregelen er at skattemyndighetene kan ta opp en skattefastsetting til endring innen fem år etter utgangen av skattleggingsperioden. Fristen er ti år hvis du ilegges skjerpet tilleggsskatt eller anmeldes for skattesvik etter straffeloven §§ 378 til 380, og også i saker der tilleggsskatt ikke ilegges fordi du frivillig har rettet opp (§ 12-6). Den lengre fristen betyr at en konto du har utelatt over mange år, kan få konsekvenser langt tilbake.
Tilleggsskatten er 20 prosent av skattefordelen. Er forsettet eller uaktsomheten grov, kan skjerpet tilleggsskatt på 20 eller 40 prosent komme i tillegg.
Kort oppsummert
- Norge utveksler kontoopplysninger med mange land, så Skatteetaten kan ofte se utenlandske kontoer til personer som er bosatt her.
- Utvekslingen er ikke fullstendig, og du kan ikke bygge på at kontoen ikke blir oppdaget. Plikten til å føre opp kontoen er din.
- Frivillig retting gir bare fritak fra tilleggsskatt hvis den skjer før skattemyndighetene har kontrollert saken eller fått opplysninger fra andre.
- Skatteetaten kan som hovedregel gå fem år tilbake, og ti år i alvorlige saker.
- Eier du andeler i utenlandske selskaper, kan Skatteetaten i tillegg kreve opplysninger og dokumentasjon fra deg.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.