§ 10-11. Varsel, rett til å uttale seg og rapport ved kontroll

Paragrafen regulerer hvordan en kontroll på stedet skal foregå, og hva som skal skje etterpå. Den gjelder kontroll etter § 10-4, altså når skattemyndighetene møter opp hos den som har opplysningsplikt. Den som kontrolleres, skal få rimelig varsel og har rett til å være til stede og uttale seg. Retten kan settes til side når varsel eller tilstedeværelse ville sette formålet med kontrollen i fare.

Etter kontrollen skal det skrives en rapport. Omfanget skal stå i forhold til kontrollen som er gjort, så en liten kontroll gir en kortere rapport. Rapporten sendes til den som er kontrollert, men opplysninger om andre opplysningspliktige holdes utenfor. Ved andre typer kontroll er det bare et krav om at dokumentasjonen tilpasses kontrollen som er utført.

§ 10-4 er utgangspunktet. Der framgår det at myndighetene kan gjøre befaring, gå gjennom arkiver og kopiere materiale, og at den som kontrolleres eller en fullmektig må være til stede når myndighetene krever det, og gi veiledning og hjelp. Denne paragrafen kommer i tillegg med rettssikkerhetsreglene: varsel, rett til å uttale seg og rapport. Hvem som svarer på vegne av selskaper, er regulert i § 10-10. Politiet skal bistå ved kontroll etter § 10-12. Den som får pålegg om å medvirke, kan klage etter § 10-13, og departementet kan gi forskrifter om framgangsmåten, blant annet om varsel, legitimasjon og rapport, etter § 10-14.

Bevissikring etter § 10-15 er en egen ordning. Der kan myndighetene kreve adgang til lokaler og andre steder for å lete etter bevis, og i bolig eller hos tredjepart når det er særlig grunn til å anta at bevis ligger der. Den følger andre regler enn den vanlige kontrollen.