§ 9-3. Utsatt betaling av formuesskatt på virksomhetsformue

Paragrafen gir personlige eiere av virksomhet en mulighet til å utsette betalingen av formuesskatt på virksomhetsformue. Ordningen gjelder bare den delen av formuen som er knyttet til virksomhet. Virksomhetsformue omfatter blant annet aksjer og næringseiendom, men også andeler i selskaper med deltakerfastsetting.

Utsettelsen kan kreves for inntil tre inntektsår. Den forutsetter at samlet utsatt formuesskatt overstiger en grense på 30 000 kroner i inntektsåret. Utsettelsen omfatter også forskuddstrekk og forskuddsskatt som svarer til forventet formuesskatt, i tillegg til den endelig fastsatte skatten. Kravet kan settes fram når som helst i løpet av inntektsåret. Den som har bedt om utsettelse, kan senere trekke seg helt eller delvis fra ordningen, også når som helst.

Utsatt skatt er ikke gratis. Utsatt formuesskatt tillegges en egen rente, og departementet kan fastsette rentesatsen i forskrift, sammen med regler om beregning og om uttreden når skattyteren dør. Betales ikke skatten i tide, beregnes forsinkelsesrenter etter § 11-1 av kravet tillagt den egne renten. Utsatt skatt og renter forfaller etter § 10-51 fjerde ledd 31. mai i det tredje året etter fastsettingsåret. Trer skattyteren ut av ordningen, forfaller kravet tre uker etter at det er sendt, men tidligst 20. august i fastsettingsåret.

Verdsettingsrabatten som nevnes for driftsmidler i enkeltpersonforetak, står i skatteloven § 4-17. Driftsmidler verdsettes der til 70 prosent av skattemessig formuesverdi, med unntak av visse eiendommer og akvakulturtillatelser. Nabobestemmelsene § 9-1 og § 9-2 gjelder betalingsmåte og betalingstidspunkt, mens § 10-1 slår fast at skatt ellers skal betales ved forfall selv om fastsettingen er påklaget.

Eksempel: En personlig aksjeeier har formuesskatt på aksjene som overstiger grensen. Han krever utsettelse for inntektsåret. Skatten er da utsatt, og han betaler rente på den. Skifter han mening, kan han tre ut av ordningen og betale.