§ 9-1. Betalingsmåte for skatt og avgift

Skattebetalingsloven·LOV-2005-06-17-67
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 9-1. Betalingsmåte

(1) Skatte- og avgiftskrav skal betales ved overføring av beløpet til konto, med mindre skattekontoret har akseptert betaling med kontanter.
(2) Utbetaling av tilgodebeløp etter § 10-60 skal skje til skattepliktiges konto, med mindre annet følger av lov eller forskrift. Skattekontoret kan beslutte å utbetale tilgodebeløpet på annen måte dersom særlige forhold tilsier det.
(3) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om betalingsordningen for skatte- og avgiftskrav, herunder om finansinstitusjoners plikt til å avvise betalingsoppdrag med manglende opplysninger, om adgang til å betale kontant til skattekontoret og om at krav skal betales til andre enn skattekontoret.
Kilde: Lovdata — Skattebetalingsloven § 9-1
Hva betyr dette?

Paragrafen sier hvordan skatte- og avgiftskrav skal betales. Hovedregelen er at beløpet overføres til en konto. Kontant betaling er bare mulig når skattekontoret har godtatt det. Motsatt vei gjelder tilsvarende: penger som staten skylder skattepliktige (tilgodebeløp), utbetales til den skattepliktiges konto, hvis ikke en annen lov eller forskrift sier noe annet. Skattekontoret kan velge en annen utbetalingsmåte når det er særlige forhold.

I praksis betyr dette at betalingen går gjennom banken. Loven gir departementet fullmakt til å gi forskrift om betalingsordningen. Fullmakten nevner tre områder: bankenes plikt til å avvise betalingsoppdrag som mangler opplysninger, adgangen til å betale kontant til skattekontoret, og at noen krav kan betales til andre enn skattekontoret. Kontantbetaling er dermed et unntak som må åpnes av skattekontoret eller av forskrift, ikke en rett skattyteren kan kreve.

Utbetalingen i annet ledd gjelder tilgodebeløp etter § 10-60. Den paragrafen sier at tilgodebeløpet skal utbetales med renter så snart som mulig, og senest tre uker etter at vedtaket om tilbakebetaling ble truffet, om ikke annet er bestemt. Fristen regnes fra ulike tidspunkter. Ved egenretting av en levert skattemelding regnes den fra skattemyndighetene har godkjent beløpet til utbetaling. Etter ordinær avregning regnes den fra skatteoppgjøret ble sendt til skattyteren.

De nærmeste paragrafene utfyller dette. § 9-2 avgjør når betalingen anses skjedd. § 10-1 krever betaling ved forfall med det opprinnelig fastsatte beløpet, selv om saken er påklaget eller endres. § 10-2 flytter en frist som faller på helg eller helligdag til nærmeste virkedag, og § 10-10 lar forskuddstrekk forfalle første virkedag etter utbetalingen. § 10-4 gir departementet forskriftsadgang, blant annet om at krav under et visst beløp ikke skal betales.

Eksempel: En skattepliktig har fått for mye skatt trukket og har krav på tilgodebeløp. Skattekontoret betaler det ut til skattepliktiges konto. Foreligger det særlige forhold, kan skattekontoret velge en annen utbetalingsmåte.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i skattebetalingsloven →
Gratis vurdering av din sak