§ 455. Statseid last og humanitær last mot arrest

Paragrafen verner statseid last og last til humanitære formål mot arrest (å ta beslag i eiendom for å sikre et krav) og andre midlertidige forføyninger (rettens hastetiltak). Kapittelet om berging kan ikke brukes som grunnlag for slike tiltak mot statseid last som ikke er forretningsmessig. Unntaket er når arrest eller forføyning er i samsvar med folkeretten.

For statsskip peker andre ledd videre til tvangsfullbyrdelsesloven § 1-6. Den paragrafen bestemmer at tvangsfullbyrdelse ikke kan skje mot krigsskip og andre skip en fremmed stat eier, bruker eller har leid i sin helhet, når skipet brukes bare til offentlige statsformål. Det samme gjelder last som tilhører en fremmed stat og fraktes på slike skip eller på handelsskip for statsformål. Kongen kan etter avtale med en fremmed stat utvide dette til andre skip og laster hvis staten ber om det i krigstid eller når krig truer.

Tredje ledd beskytter last bestemt for humanitært formål. Kapittelet gir ikke grunnlag for arrest eller annen midlertidig forføyning mot slik last, hvis staten som ga lasten påtar seg å betale bergelønn eller særlig vederlag. Løftet fra staten er altså vilkåret.

Eksempel: En stat sender last til humanitært formål, og lasten blir berget. Bergeren kan ikke ta arrest i lasten for å sikre kravet hvis staten har lovet å betale bergelønnen.

§ 452 gir bergeren krav på sikkerhet for betaling, og § 453 lar retten gi forskudd. Denne paragrafen begrenser hva bergeren kan ta beslag i for å sikre kravet. § 454 gjelder verneting for bergingssaker, og § 451 fordeler bergelønnen mellom rederi og mannskap. Fra § 461 går loven over til felleshavari.