§ 452. Sikkerhet for bergelønn og særlig vederlag

Paragrafen sikrer at bergeren får betalt. Krever bergeren det, skal den som hefter for bergelønnen eller det særlige vederlaget, stille sikkerhet (for eksempel en garanti) for betalingen. Renter og omkostninger skal også være dekket av sikkerheten. Har den som betaler stilt sikkerhet, kan bergeren ikke lenger gjøre gjeldende sjøpant (pant i skipet som følger av loven) for bergelønnskravet.

Andre ledd retter seg mot eieren og rederen av det bergede skipet. De skal gjøre det de kan for at lasteeierne stiller sikkerhet for sitt ansvar overfor bergerne, før lasten frigis. Rederen og eieren har altså en oppgave i å få sikkerheten på plass.

Tredje ledd gir bergeren et praktisk pressmiddel. Før det er stilt sikkerhet, kan ikke det bergede skipet eller de bergede gjenstandene flyttes fra stedet de ble ført til etter bergingen, med mindre bergeren samtykker.

Eksempel: Bergeren har brakt et skip og noe last i havn og krever sikkerhet. Så lenge ingen sikkerhet er stilt, kan det bergede ikke flyttes uten bergerens samtykke. Når sikkerhet er stilt, kan ikke bergeren lenger holde fast ved sjøpant for bergelønnskravet.

§ 453 lar domstolen eller voldgiftsretten bestemme forskudd på bergelønn eller særlig vederlag, om nødvendig mot sikkerhet fra bergeren. § 449 regulerer særlig vederlag, og § 451 fordeler bergelønnen mellom rederi og mannskap. § 454 gir regler om hvor søksmål kan reises. § 455 sier at kapittelet ikke gir grunnlag for arrest mot statseid last som ikke er forretningsmessig, med unntak for det folkeretten tillater. § 450 sier når bergeren ikke har rett til bergelønn.