§ 443. Bergingsavtaler: fullmakt og lemping

Paragrafen har tre hovedtemaer. For det første er bergingsreglene i hovedsak standardregler. Partene kan avtale noe annet, og da gjelder avtalen. Ett unntak er absolutt: ingen kan avtale seg bort fra plikten til å hindre eller begrense miljøskade (alvorlig fysisk skade på mennesker og natur, for eksempel fra forurensning eller brann). Definisjonen av miljøskade står i § 441.

For det andre kan skipsføreren avtale berging på vegne av skipets eier. Skipets eier, rederen og skipsføreren kan hver for seg avtale berging på vegne av dem som eier gjenstander som er eller har vært om bord, for eksempel lasteeierne. Da kan avtalen inngås uten at hver enkelt eier må spørres.

For det tredje kan en bergingsavtale lempes. Avtalen kan settes helt eller delvis til side, eller endres, hvis den ble inngått under utilbørlig press eller mens faren pågikk, og det ville være urimelig å holde partene til den. Prisen kan også endres hvis kravet står i skjev forhold til arbeidet som faktisk ble gjort. Regelen gjelder både bergelønn og særlig vederlag.

Eksempel: Skipets eier har skrevet under på en bergingsavtale midt i en krisesituasjon. Bergeren krever en pris som ikke står i rimelig forhold til innsatsen. Da kan prisen settes ned eller avtalen endres, fordi kravet er i skjev forhold til arbeidet.

Paragrafen må leses sammen med resten av kapittelet. § 442 bestemmer at reglene brukes når saken ligger hos norsk domstol eller voldgift. § 444 beskriver pliktene til bergeren og til skipets side. Hvor mye bergelønn som skal betales, følger av § 445 og § 446, og særlig vederlag er regulert i § 449. Avtalefriheten her kan altså brukes til å avtale annen pris eller annen framgangsmåte, men ikke til å fjerne miljøplikten.