§ 446. Slik måles bergelønnen ut
- Bergelønn skal settes slik at den oppmuntrer til berging.
- Verdi, fare, innsats, resultat, tid, kostnader, risiko og utstyr er blant momentene.
- Andre paragrafer viser hit for fordeling mellom bergere og for særlig vederlag.
§ 446. Utmåling av bergelønn
- det bergedes verdi;
- bergernes dyktighet og innsats for å berge skipet, andre gjenstander og menneskeliv;
- bergernes dyktighet og innsats for å forhindre eller begrense miljøskade;
- i hvilken grad bergeren har lykkes;
- arten av faren og faregraden;
- den tid bergerne har brukt, samt hvilke utgifter og tap de er påført;
- hvor raskt hjelpen ble ytet;
- risikoen for at bergerne pådrar seg erstatningsansvar, samt annen risiko som bergerne eller deres utstyr ble utsatt for;
- at skip og annet utstyr har vært brukt eller holdt tilgjengelig under bergingen;
- graden av beredskap og effektivitet ved bergernes utstyr, samt verdien av utstyret.
Paragrafen forteller hva som skal vurderes når bergelønnen settes. Utgangspunktet er at nivået skal gjøre det lønnsomt å gripe inn. Den som redder, skal kunne regne med en belønning som oppmuntrer til innsats. Deretter kommer en liste med momenter som skal telle med, og som til sammen gir et helhetsbilde av hva bergingen var verdt.
Momentene kan grupperes. Noen handler om det som ble reddet: verdien, og hvor stor fare det var i. Andre handler om innsatsen: hvor flinke og innsatsvillige bergerne var, både for å berge skip, gjenstander og liv og for å hindre miljøskade, og hvor raskt hjelpen kom. Resultatet teller også, altså hvor godt det gikk. Videre kommer bergernes kostnader og tap, tiden de brukte, og risikoen de tok, blant annet faren for å pådra seg erstatningsansvar. Til slutt teller utstyret: at skip og utstyr ble brukt eller holdt klart, hvor beredt og effektivt det var, og hva det var verdt.
Eksempel: To bergere har reddet hvert sitt skip. Den ene brukte lang tid og tok stor risiko i en farlig situasjon. Den andre gjorde en enkel og rask jobb. Momentene kan da gi ulik bergelønn, selv om verdien av det reddede er lik.
Utmålingen har et tak. § 445 sier at bergelønnen ikke kan overstige verdien av det som ble berget, og at bergingen må ha gitt et nyttig resultat. § 448 viser til denne paragrafen når bergelønn skal fordeles mellom flere bergere, og § 449 bruker den når særlig vederlag ved miljørisiko skal vurderes mot bergelønnen. § 450 gjør at den som bare oppfyller en avtale inngått før faren oppsto, som hovedregel ikke får bergelønn eller særlig vederlag. § 447 sier hvem som betaler, og § 444 beskriver pliktene til partene i en berging.