§ 442. Når gjelder bergingsreglene i sjøloven?
- Reglene brukes når en bergingssak er tatt inn for norsk domstol eller voldgift.
- De gjelder også ved samme eier og når et statsskip har berget.
- Petroleumsinnretninger og kulturminner er holdt utenfor.
- Andre myndighetsoperasjoner endres ikke, men bergere har rett til betaling etter kapittelet.
§ 442. Virkeområde
Paragrafen sier når bergingsreglene i dette kapitlet kommer til bruk. Det avgjørende er hvor tvisten behandles. Havner en bergingssak hos en norsk domstol eller en norsk voldgiftsrett (en privat nemnd som avgjør tvister i stedet for domstolene), bruker retten reglene her. Paragrafen knytter altså reglene til hvor saken føres.
Loven presiserer flere tilfeller som også er dekket. Reglene gjelder selv om skipet som ble berget og skipet som utførte bergingen har samme eier. Eksempel: En reder eier to skip. Det ene mister fremdriften, og det andre tar det på slep inn til trygg havn. Reglene om bergelønn kan da likevel brukes mellom de to. Reglene gjelder også når skipet som hjalp, er et statsskip.
Offentlige myndigheter driver noen ganger bergingsoperasjoner selv, eller har kontroll over dem. Kapittelet endrer ikke andre regler som allerede gjelder for slike operasjoner. Den som har deltatt i en slik operasjon, kan likevel kreve bergelønn eller særlig vederlag etter dette kapitlet. Særlig vederlag kan kreves når skipet medførte fare for miljøskade, se § 449.
To typer gjenstander er holdt utenfor. Faste innretninger og rørledninger i petroleumsvirksomheten faller utenfor. Det samme gjelder skip og gjenstander som en annen lov om kulturminner omfatter.
Begrepene i kapittelet er forklart i § 441, blant annet hva som regnes som berging, skip, gjenstand og miljøskade. Partene kan avtale noe annet enn kapittelet sier, men ikke innskrenke plikten til å hindre eller begrense miljøskade, jf. § 443. Retten til bergelønn følger av § 445, og utmålingen er regulert i § 446. Særlig vederlag ved fare for miljøskade står i § 449.