§ 401. Definisjoner: bortfrakter, passasjer og reisegods
Lovteksten ordrett
§ 401. Definisjoner
Med bortfrakter forstås i dette kapittel den som ved avtale, ervervsmessig eller mot vederlag, påtar seg befordring med skip av passasjerer eller av passasjerer og reisegods. Bortfrakteren kan være reder, befrakter (frembortfrakter) eller annen.
Med passasjer forstås den som skal befordres eller blir befordret med skip i henhold til befordringsavtale, samt den som med bortfrakterens samtykke ledsager kjøretøy eller levende dyr som dekkes av en avtale om befordring av gods.
Med reisegods forstås gjenstand, herunder kjøretøy, som befordres i tilknytning til en avtale om passasjerbefordring. Reglene om reisegods får ikke anvendelse dersom godset befordres i henhold til certeparti, konnossement eller annet dokument som vanligvis benyttes ved godsbefordring. Håndreisegods omfatter reisegods som passasjerer har i sin lugar, i sin varetekt eller i eller på sitt kjøretøy.
Hva betyr dette?
Paragrafen forklarer tre nøkkelord i kapitlet om passasjerbefordring. Bortfrakter er den som mot betaling eller som næring avtaler å frakte passasjerer, eventuelt med reisegods. Det kan være rederen, en befrakter eller andre. Passasjer er den som fraktes etter avtale, og den som med bortfrakterens samtykke følger med kjøretøy eller dyr som fraktes som gods. Reisegods er gjenstander, også kjøretøy, som følger passasjerbefordringen. Gods som fraktes under godsdokumenter, er ikke reisegods. Håndreisegods er det passasjeren har i lugaren, i egen varetekt eller i eller på kjøretøyet. Definisjonene brukes blant annet i § 405 om bortfrakterens plikter.