§ 394. Krig og krigsfare under tidsbefraktning

Paragrafen fordeler risikoen når krig eller krigsfare dukker opp under en tidsbefraktning. Første ledd gir tidsbortfrakteren rett til å bringe skipet ut av et område hvor det inntrer krig, krigsliknende forhold eller vesentlig økt krigsfare, og i sikkerhet. Tidsbortfrakteren kan gjøre dette med en gang. Det gjelder både havn og andre områder.

Andre ledd gjelder penger. Tidsbefrakteren skal, ved siden av tidsfrakten, dekke høyere premie på skipets krigsforsikring når økningen kommer av reiser tidsbefrakteren har bedt om. Det samme gjelder krigsrisikotillegg til mannskapet. Regelen henger sammen med at tidsbefrakteren bestemmer hvor skipet skal gå.

Tredje ledd gir begge parter rett til å heve avtalen hvis krig, krigsliknende forhold eller vesentlig økt krigsfare oppstår i perioden og har vesentlig betydning for om avtalen kan oppfylles. Den som hever, slipper å betale erstatning. Fjerde ledd stiller et krav til fremgangsmåten: den som vil heve, må si fra uten ugrunnet opphold. Glemmer parten det, må parten erstatte skaden som følger av at meldingen uteble.

Paragrafen står blant reglene om bortfall av avtalen og frakt. § 392 gjør at tidsfrakt ikke betales for tid som går tapt ved berging, vedlikehold eller på grunn av tidsbortfrakterens forhold. § 393 lar avtalen falle bort når skipet går tapt, blir uistandsettelig, eller rekvireres på en måte som er vesentlig for avtalen. Slik gir sjøloven ulike utganger: automatisk bortfall i § 393, og et valg om å heve i § 394 tredje ledd. § 390 og § 391 regulerer betaling av tidsfrakt og renter ved sen betaling.

Eksempel: Krig bryter ut i en havn der skipet ligger. Tidsbortfrakteren kan straks bringe skipet ut. Blir forholdene så alvorlige at avtalen ikke lenger kan gjennomføres slik den var tenkt, kan begge parter heve uten erstatning, men den som vil heve, må si fra uten ugrunnet opphold.