§ 405. Bortfrakterens plikter overfor passasjerene

Paragrafen sier hva bortfrakteren, altså den som tar betalt for å frakte passasjerer, må sørge for. Første ledd krever at skipet er sjødyktig (i forsvarlig stand til å gå til sjøs), både ved starten og hele veien. Skipet må ha nok utstyr, mannskap og proviant. Bortfrakteren skal dessuten sikre befordringen av passasjerer og reisegods i alle andre henseender, og ta vare på passasjerenes interesser på en forsvarlig måte. Kravet er bredt og går utover selve skipets tilstand.

Andre ledd gjelder plasseringen av reisegods. Reisegods kan ikke fraktes på dekk uten at avtale eller sedvane gir grunnlag for det. Tredje ledd stiller krav til reisen: den skal gjennomføres med tilbørlig hurtighet, altså uten unødig opphold. Avvik fra ruta (deviasjon) er bare tillatt for å redde menneskeliv, berge skip eller gods, eller av en annen rimelig grunn.

Paragrafen må leses sammen med naboreglene. Etter § 402 kan reglene i kapitlet i stor grad fravikes ved avtale eller følge av sedvane, med noen unntak, og § 403 lar internasjonale konvensjoner om annet transportmiddel gå foran. § 406 sier at bortfrakteren ikke kan bruke et annet skip enn avtalt når avtalen gjelder et bestemt skip. § 408 gir passasjeren en motsvarende plikt til å rette seg etter forskrifter om orden og sikkerhet om bord, og § 409 lar passasjeren ta med reisegods i rimelig omfang.

Eksempel: Bortfrakteren setter et skip i drift med for få mannskaper i forhold til hva reisen krever. Da er ikke skipet tilstrekkelig bemannet slik første ledd krever. Skal skipet avvike fra ruta for å redde noen i sjønød, er avviket tillatt etter tredje ledd.