§ 333. Hindringer ved lasting og hva som ikke teller som liggetid

Hovedregelen i § 332 er at liggetiden (tiden lasteren har til å laste før det koster ekstra) begynner når skipet ligger på lasteplassen og er klart. Denne paragrafen sier hva som gjelder når skipet ikke kommer dit av grunner utenfor skipets kontroll. Ligger hindringen på reisebefrakterens side, kan skipet likevel meldes klart til lasting, og tiden begynner å løpe. Det samme gjelder ved trafikkopphopning, og ved andre hindringer som reisebortfrakteren ikke kunne regne med da avtalen ble inngått.

Andre ledd handler om hva som trekkes fra liggetiden. Tid som går tapt på grunn av hindringer på reisebortfrakterens side, regnes ikke med. Det samme gjelder tid som forsvinner fordi skipet må ligge på en plass som ikke er den vanlige, når årsaken var noe reisebortfrakteren kunne forutse da avtalen ble inngått. Ventetid ved forhaling, altså flytting av skipet i havnen, regnes derimot med i liggetiden.

Paragrafen må leses sammen med naboene. § 329 sier hvem som peker ut lasteplassen, og § 332 sier når liggetiden ellers begynner. § 331 sier hvordan liggetidens lengde bestemmes. Er liggetiden brukt opp, tar overliggetid over (§ 334), og for den kan reisebortfrakteren kreve særskilt godtgjørelse (§ 335). § 334 henviser selv til denne paragrafen. Hvem som leverer og laster godset, følger av § 336, og kravet om rask levering står i § 337.

Eksempel: Skipet kommer til lastehavnen, men reisebefrakterens kai er opptatt. Reisebortfrakteren kan da melde skipet klart, og liggetiden begynner å løpe selv om skipet ikke ligger på plassen. Dette bygger på første ledd.