§ 331. Liggetidens lengde: hvor lang tid har lasteren

Sjøloven·LOV-1994-06-24-39

Kort oppsummert

Liggetid er den tiden lastingen rimelig kan ventes å ta da avtalen ble inngått.
Klausulene fac, faccop og liner terms bestemmer lastetempoet.
Ved samlet tid for lasting og lossing løper liggetiden til hele tiden er brukt.
Tiden regnes i arbeidsdager og arbeidstimer.

Lovteksten ordrett

§ 331. Liggetidens lengde

Liggetid er den tid som ved befraktningsavtalens inngåelse med rimelighet kan påregnes å gå med til lastingen. Ved beregningen skal hensyn tas til skipets og lastens art og størrelse, lasteinnretningene om bord og i havnen og andre liknende omstendigheter.

Liggetiden beregnes ved klausulene

fac (fast as can), med utgangspunkt i at lasting skal foregå så raskt som skipet kan ta imot lasten med uskadde lasteinnretninger,
faccop (fast as can custom of the port), med utgangspunkt i at lastingen skal foregå så raskt som vanlig lastemåte i havnen tillater,
liner terms (linjefartsvilkår), med utgangspunkt i at lastingen skal foregå så raskt som ved vanlig lasting i havnen av skip i linjefart, med tillegg av den tid som går tapt ved trafikkopphopning.

Er det fastsatt en samlet tid for lasting og lossing, utløper ikke liggetiden før den samlede tid er utløpt.

Liggetiden beregnes i arbeidsdager og arbeidstimer. Som arbeidsdag regnes hverdager da det arbeides det antall timer som er vanlig på hverdager i havnen, og som arbeidstime hver time som på hverdager kan brukes til lasting. For de dager det arbeides mindre enn på arbeidsdager, regnes det antall timer som vanligvis brukes til lasting.

Kilde: Lovdata — Sjøloven § 331

Hva betyr dette?

Liggetid er den tiden lasteren normalt må regne med å bruke på selve lastingen. Begrepet er sentralt i fraktavtaler for en enkelt reise. Så lenge liggetiden løper, må skipet vente. Er den brukt opp, begynner overliggetid (ekstratid som gir reisebortfrakteren krav på særskilt betaling). Lengden vurderes ut fra det som var rimelig å regne med da avtalen ble inngått. Skipets og lastens type og størrelse teller med, det samme gjør lasteutstyret om bord og i havnen.

Andre ledd gir regler for tre vanlige klausuler (avtalevilkår) som sier hvor fort lastingen skal gå. Fac (fast as can) betyr at lastingen skal gå så raskt skipet kan ta imot lasten, forutsatt at lasteutstyret er uskadd. Faccop (fast as can custom of the port) tar utgangspunkt i hvor raskt den vanlige lastemåten i havnen tillater. Ved linjefartsvilkår (liner terms) er målestokken lastetempoet for skip i linjefart i den aktuelle havnen, og tid som går tapt i trafikkopphopning legges til.

Har partene avtalt én samlet tid for både lasting og lossing, går ikke liggetiden ut før hele den tiden er brukt. Tiden fungerer altså som en felles pott for de to arbeidene.

Liggetiden regnes i arbeidsdager og arbeidstimer, ikke i kalenderdager. En arbeidsdag er en hverdag med det timetallet som er vanlig i havnen. En arbeidstime er en time som på hverdager kan brukes til lasting. Dager med mindre arbeid enn vanlig teller bare med de timene som vanligvis går til lasting.

Paragrafen henger tett sammen med naboene. § 330 sier at lastetiden består av liggetid og overliggetid, men at overliggetid ikke inngår ved linjefartsvilkår. § 332 bestemmer når liggetiden begynner å løpe, og § 333 sier hva som skjer ved hindringer. § 334 definerer overliggetid, og § 335 gir reisebortfrakteren krav på særskilt godtgjørelse for den.

Eksempel: Reisebefrakteren og reisebortfrakteren har avtalt faccop. Da avgjør den vanlige lastemåten i havnen tempoet, selv om skipet i seg selv kunne tatt imot lasten raskere.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i sjøloven →