§ 329. Lasteplass i havnen: hvem bestemmer hvor skipet ligger

Sjøloven·LOV-1994-06-24-39

Kort oppsummert

Avtalt lasteplass går først. Ellers peker reisebefrakteren ut plassen.
Plassen må være åpen, trygg og la skipet gå ut igjen med lasten.
Kommer ikke anvisning i tide, brukes den vanlige plassen, ellers velger reisebortfrakteren.
Reisebefrakteren kan kreve forhaling mot å betale kostnaden selv.

Lovteksten ordrett

§ 329. Lasteplass

Er bestemt lasteplass ikke avtalt, legges skipet på den plass som reisebefrakteren anviser, såfremt adgangen er fri og skipet kan ligge flott og sikkert og uten hinder gå ut med lasten.

Er lasteplass ikke anvist i tide, legges skipet på sedvanlig lasteplass. Lar det seg ikke gjøre, skal reisebortfrakteren velge en plass hvor lasting med rimelighet kan foregå.

Enten bestemt lasteplass er avtalt eller ikke, kan reisebefrakteren kreve at skipet forhales fra en lasteplass til en annen mot selv å bære omkostningene ved dette.

Kilde: Lovdata — Sjøloven § 329

Hva betyr dette?

Paragrafen svarer på et praktisk spørsmål: Hvor i havnen skal skipet ligge mens det lastes? Partene kan avtale en bestemt plass. Har de ikke gjort det, er det den som har leid skipet til en reise (reisebefrakteren) som peker ut plassen. Skipets side (reisebortfrakteren) må rette seg etter valget, men bare når plassen er åpen for bruk, og skipet kan ligge der trygt og flyte hele tiden. Skipet må også kunne komme seg ut igjen med lasten uten å bli stoppet.

Hvis reisebefrakteren ikke peker ut plass i tide, skifter regelen. Skipet legges da på den plassen som vanligvis brukes til slik lasting. Er ikke det mulig, velger reisebortfrakteren selv en plass der lastingen kan gå rimelig greit. Passivitet fra den ene parten gir dermed den andre retten til å velge.

Tredje ledd gjelder forhaling, altså flytting av skipet fra en plass til en annen i havnen. Reisebefrakteren kan kreve slik flytting, uansett om plassen var avtalt eller anvist. Prisen er at reisebefrakteren selv må dekke kostnadene. Dermed kan han ikke skyve flytteutgiftene over på skipet.

Regelen må leses sammen med reglene om tid. Ifølge § 332 begynner ikke liggetiden (tiden skipet skal vente på lasting) å løpe før skipet er på lasteplassen, er klart til å ta last, og melding er gitt. Plassvalget avgjør derfor når tiden begynner å telle. Etter § 333 kan skipet likevel meldes klart når hindringer på reisebefrakterens side gjør at det ikke kommer inn på plassen. Da starter liggetiden allikevel. Kravet om at skipet skal kunne flyte og ligge trygt, finnes også i § 328, som gjelder valg av laste- eller lossehavn. Paragraf 343, om lossingen, henviser tilbake til denne paragrafen.

Eksempel: Reisebefrakteren anviser en kai der skipet ville stå på grunn ved lavvann. Da er vilkåret om at skipet skal kunne ligge flott (det vil si flyte) ikke oppfylt, og reisebortfrakteren trenger ikke legge skipet der.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i sjøloven →