§ 308. Sjøfraktbrev (sea waybill)
- Sjøfraktbrev er bevis for transportavtalen og mottatt gods, og inneholder et løfte om utlevering til en navngitt mottaker.
- Senderen kan bytte mottaker, med mindre han har gitt avkall på retten eller mottakeren har gjort sin rett gjeldende.
- Konnossement kan kreves etter § 294 så lenge senderen ikke har gitt avkall på retten til å endre mottaker.
§ 308. Sjøfraktbrev
- som er bevis for en sjøtransportavtale og for at transportøren har mottatt godset, og
- som inneholder et tilsagn fra transportøren om å utlevere godset til den mottakeren som er angitt i dokumentet.
Sjøfraktbrev (på engelsk sea waybill) er et alternativ til konnossement. Dokumentet er bevis for at det er inngått en avtale om sjøtransport, og for at transportøren har mottatt godset. Det inneholder også et løfte fra transportøren om å levere til den mottakeren som er navngitt. Løftet gjelder altså personen som står i dokumentet, ikke den som tilfeldigvis har det i hånden.
Senderen kan endre mottaker etter at brevet er utstedt, og kan altså be om at godset går til en annen. Det er to unntak. Har senderen overfor transportøren gitt avkall på retten, kan den ikke brukes. Det samme gjelder når den opprinnelige mottakeren allerede har gjort sin rett gjeldende.
Tredje ledd knytter sjøfraktbrevet til konnossementreglene. Avlasteren (den som leverer godset til lasting) kan etter § 294 kreve konnossement, med mindre senderen har gitt avkall på retten til å bytte mottaker. Etter § 294 kan avlasteren kreve mottakskonnossement når godset er mottatt, ombordkonnossement når det er lastet, og egne konnossementer for deler av godset hvis det ikke gir vesentlig ulempe.
Naboparagrafene utfyller bildet. § 309 regulerer hva sjøfraktbrevet skal inneholde og hvilken bevisverdi det har. § 310 og § 311 gjelder domstol og voldgift i tvister. Reglene i § 304 til § 307 om utlevering mot dokument, bortkomne konnossement, god tro og stansningsrett hører til konnossementene, og står ved siden av sjøfraktbrevet i lovens oppbygning. § 321 innleder reglene om befraktning i neste del av kapitlet.
Eksempel: Senderen har fått utstedt et sjøfraktbrev med en bestemt mottaker. Mens godset er på reise, får senderen en ny kjøper. Senderen kan da be transportøren utlevere til kjøperen i stedet, med mindre senderen har gitt avkall på retten, eller den første mottakeren allerede har gjort krav gjeldende.