§ 299. Konnossementets bevisvirkning

Sjøloven·LOV-1994-06-24-39

Kort oppsummert

Konnossementet er bevis for at godset er mottatt eller lastet slik det er beskrevet, med mindre forbehold er tatt.
Mangler opplysning om frakt, legges det til grunn at mottakeren ikke skal betale frakt.
En tredjeperson i god tro som har innløst konnossementet, kan ikke møtes med motbevis.

Lovteksten ordrett

Konnossementet gjelder som bevis for at transportøren har mottatt godset eller, dersom ombordkonnossement er utstedt, lastet godset slik det er angitt i konnossementet, for så vidt det ikke er tatt forbehold som nevnt i § 298 eller annet godtgjøres. Mangler konnossementet opplysning om godsets og pakningens synlige tilstand, skal det legges til grunn at godset var i god synlig tilstand, når annet ikke godtgjøres.

Et konnossement som ikke angir frakten eller på annen måte viser at frakt skal betales av mottakeren, jf § 296 første ledd nr 10, gjelder som bevis for at mottakeren ikke skal betale frakt når ikke annet godtgjøres. Tilsvarende gjelder dersom det beløp som skal betales som godtgjørelse for overliggetid, ikke er angitt i konnossementet.

Har en tredjeperson i god tro innløst konnossementet i tillit til riktigheten av opplysningene i dette, kan motbevis etter første og annet ledd ikke føres. Har transportøren visst eller burde transportøren ha innsett at en opplysning om godset er uriktig, kan transportøren ikke påberope forbehold som nevnt i § 298, med mindre forbeholdet inneholder uttrykkelig anmerkning om at opplysningen er uriktig.

Kilde: Lovdata — Sjøloven § 299

Hva betyr dette?

Paragrafen sier hvor mye et konnossement er verdt som bevis. Hovedregelen er at dokumentet er bevis for at transportøren har tatt imot godset slik det er beskrevet, eller, ved ombordkonnossement, at det er lastet slik. Det gjelder bare så langt transportøren ikke har tatt forbehold etter § 298 og det ikke godtgjøres noe annet. Mangler dokumentet opplysning om godsets og pakningens synlige tilstand, legges det til grunn at godset var i god synlig stand, om ikke noe annet bevises.

Andre ledd gjelder frakten. Viser ikke konnossementet frakten, og heller ikke at mottakeren skal betale den, er dokumentet bevis for at mottakeren ikke skal betale frakt, med mindre noe annet bevises. Det samme gjelder godtgjørelse for overliggetid (ventetid), hvis beløpet ikke er oppgitt. Henvisningen til § 296 første ledd nr 10 viser til kravet om at konnossementet skal opplyse om frakten.

Tredje ledd beskytter den som handler i tillit til dokumentet. Har en tredjeperson i god tro innløst konnossementet i tillit til opplysningene, kan motbevis etter første og andre ledd ikke føres. Videre kan transportøren ikke påberope et forbehold hvis han visste eller burde forstå at en opplysning om godset var uriktig, med mindre forbeholdet uttrykkelig sier at opplysningen er uriktig.

Paragrafen bygger på § 296 om hva konnossementet skal inneholde, og § 298 om at transportøren må undersøke opplysningene og ta forbehold ved tvil. § 300 gjør transportøren ansvarlig overfor en tredjeperson som har innløst et konnossement og lidd tap ved villedende opplysninger, og da gjelder ikke ansvarsbegrensning. § 301 gjør avlasteren ansvarlig overfor transportøren for at opplysningene er riktige. § 297 sier at et dokument er et konnossement selv om noen opplysninger mangler.

Eksempel: Et konnossement sier ingenting om frakten og viser ikke at mottakeren skal betale den. Mottakeren kan legge til grunn at han ikke skylder frakt. Transportøren kan bare komme unna hvis han beviser at det var avtalt noe annet, og det virker ikke mot en tredjeperson i god tro som har innløst konnossementet.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i sjøloven →