§ 300. Ansvar for villedende konnossementsopplysninger

Paragrafen beskytter den som stoler på et konnossement. Lider en tredjeperson tap fordi vedkommende innløste konnossementet i tillit til at opplysningene var riktige, svarer transportøren for tapet, hvis han visste eller burde ha forstått at dokumentet var villedende. Transportøren kan i slike tilfeller ikke begrense ansvaret etter reglene i kapittelet.

Andre ledd gir mottakeren en rett til innsyn. Stemmer ikke godset med det konnossementet sier, kan mottakeren kreve svar på om avlasteren har lovet å holde transportøren skadesløs for uriktige eller ufullstendige opplysninger. Et slikt løfte kalles indemnitetserklæring. Transportøren må i så fall gjøre mottakeren kjent med hva erklæringen går ut på.

Reglene fungerer som motvekt til § 299. Konnossementet er bevis for godsets tilstand, og en tredjeperson i god tro kan ikke møtes med motbevis. Da må transportøren også bære konsekvensen når han har utstedt et villedende dokument. Opplysningene i konnossementet er de som § 296 krever. Etter § 298 skal transportøren undersøke dem i rimelig grad og ta forbehold ved tvil. Et forbehold kan han ikke bruke overfor en tredjeperson hvis han visste at en opplysning var uriktig, uten at forbeholdet sier det uttrykkelig.

§ 301 regulerer forholdet mellom avlasteren og transportøren: Avlasteren er ansvarlig overfor transportøren for at opplysningene han har bedt om, er riktige. Transportøren kan altså bli ansvarlig overfor en tredjeperson etter § 300 og deretter ha et krav mot avlasteren etter § 301. Kjeden av regler fortsetter i § 302, om hvem som er legitimert som mottaker.

Eksempel: En tredjeperson kjøper et konnossement og innløser det i tillit til at godset var i god stand. Godset viser seg å være skadet, og transportøren burde ha innsett at dokumentet var villedende. Transportøren svarer for tapet uten å kunne påberope ansvarsbegrensning. Mottakeren kan i tillegg kreve å få vite om det finnes en indemnitetserklæring fra avlasteren.