§ 301. Avlasterens garantiansvar for konnossementets opplysninger
- Avlasteren svarer overfor transportøren for at opplysningene han ba om i konnossementet, er riktige.
- Har han lovet å dekke transportørens tap ved uriktige opplysninger, gjelder ikke det hvis hensikten var å villede en erverver.
- Transportøren har egen undersøkelsesplikt og må ta forbehold ved tvil.
§ 301. Avlasterens garantiansvar
Paragrafen gjør avlasteren, altså den som leverer godset til transport, til garantist for opplysningene han selv har bedt transportøren skrive inn i konnossementet (fraktdokumentet). Er beskrivelsen av godset feil, kan transportøren kreve tapet dekket av avlasteren. Ansvaret gjelder overfor transportøren, ikke overfor andre.
Andre ledd tar for seg en vanlig situasjon: avlasteren har lovet å holde transportøren skadesløs hvis konnossementet blir utstedt med uriktige opplysninger, eller uten at det er tatt forbehold der det burde vært det. Løftet gjelder ikke hvis hensikten var å føre den som erverver konnossementet, bak lyset. I så fall er avlasteren heller ikke ansvarlig etter første ledd. Regelen hindrer at avlasteren og transportøren i fellesskap kan spille på en garanti når formålet er å lure en tredjeperson.
Eksempel: Avlasteren ber transportøren skrive en bestemt beskrivelse av godset i konnossementet. Beskrivelsen viser seg å være uriktig, og transportøren får et tap. Avlasteren svarer for tapet. Hadde avlasteren og transportøren derimot avtalt beskrivelsen nettopp for å villede den som skulle kjøpe konnossementet, kan transportøren ikke kreve noe av avlasteren.
Paragrafen må ses sammen med reglene rundt. Transportøren har selv en plikt til å undersøke i rimelig utstrekning om opplysningene om godset stemmer, og skal ta forbehold når han har grunn til å tvile eller ikke har hatt mulighet til å kontrollere (§ 298). Uten forbehold gjelder konnossementet som bevis for at godset ble mottatt eller lastet slik det står (§ 299). Blir en tredjeperson påført tap fordi han stolte på villedende opplysninger, er transportøren ansvarlig og kan ikke begrense ansvaret, dersom han hadde eller burde hatt innsikt i at dokumentet var villedende (§ 300). Et dokument er også et konnossement selv om noen opplysninger mangler (§ 297).
Videre i kapitlet kommer reglene om hvem som er rett innehaver og har rett til godset (§ 302), hva som skjer når flere melder seg med hvert sitt eksemplar (§ 303), utlevering mot konnossement (§ 304) og bortkommet konnossement (§ 305).