§ 210g. Norske domstoler og utenlandske dommer i vraksaker

Paragrafen har to deler. Første del sier hvilke saker norske domstoler kan ta imot: søksmål om vrakansvar mot den registrerte eieren eller mot forsikringsgiveren. Loven henviser til reglene om norske domstolers kompetanse i § 203 første og annet ledd og sier at de gjelder tilsvarende. Andre del handler om dommer fra utlandet.

Paragraf 203 gjelder søksmål om oljeforurensning. Norsk domstol kan behandle saken hvis skaden oppsto i Norge eller i norsk økonomisk sone, eller hvis tiltak for å avverge eller begrense skaden ble satt i verk her. En domstol som er kompetent, kan avgjøre alle krav som springer ut av samme hendelse eller en rekke hendelser med samme opphav, også for skade utenfor riket. § 210g viser bare til første og annet ledd i § 203. Reglene om fordeling av begrensningsfond i tredje ledd er ikke overført.

Andre ledd i § 210g handler om anerkjennelse av utenlandske dommer. En rettskraftig dom mot eieren eller forsikringsgiveren binder også i Norge og kan fullbyrdes (gjennomføres med tvang) her. Tre vilkår må være oppfylt: dommen er tvangskraftig, den er avsagt i en konvensjonsstat, og domstolen var kompetent.

Paragrafen hører sammen med § 210f, som lar kravet rettes direkte mot forsikringsgiveren, og § 210d, som pålegger forsikring. Fordi forsikringsgiveren kan saksøkes, får § 210g betydning for hvem som kan stevnes og hvor. § 210c sier at krav mot eieren bare kan gjøres gjeldende etter dette kapittelets regler, og § 210h avgrenser virkeområdet for kapittel 10 a. Eksempel: En konvensjonsstat har avsagt en rettskraftig dom mot den registrerte eieren om vrakkostnader. Dommen kan fullbyrdes i Norge hvis domstolen var kompetent og dommen kan gjennomføres med tvang.