§ 202. Avgiftsplikt for oljemottakere til de internasjonale fondene

Sjøloven·LOV-1994-06-24-39

Kort oppsummert

Mottakere av mer enn 150000 tonn oljeprodukter i året må betale avgift til 1992-fondet og til tilleggsfondet.
Mottakeren må stille sikkerhet for avgiftene.
Mottakerne må rapportere mengder etter forskrift fra departementet.
Opplysninger om drifts- og forretningsforhold er underlagt taushetsplikt.

Lovteksten ordrett

§ 202. Avgifter til Det internasjonale erstatningsfond (1992) og Det internasjonale tilleggsfond (2003)

Den som på norsk territorium i kalenderåret mottar mer enn til sammen 150000 tonn råolje eller tunge fyringsoljer eller tunge destillater som definert i 1992-fondskonvensjonen artikkel 1 paragraf 3, skal betale slike avgifter til Det internasjonale erstatningsfond (1992) som fondets organer gyldig fastsetter, og stille slik sikkerhet for avgifter som måtte bli bestemt. Departementet avgjør om noen som står i nært interessefellesskap med annen mottaker her i riket, er avgiftspliktig etter 1992-fondskonvensjonen artikkel 10 paragraf 2. Det kvantum olje som er nevnt i første punktum, omfatter olje som sjøveis transporteres i eller til Norge, og olje som kommer til Norge på annen måte, men har vært transportert sjøveis til en stat som ikke har sluttet seg til 1992-fondskonvensjonen, og derfra transporteres til Norge uten omlasting i mottaksanlegg i en annen stat som har sluttet seg til 1992-fondskonvensjonen.

Den som på norsk territorium i kalenderåret mottar mer enn til sammen 150 000 tonn råolje eller tunge fyringsoljer eller tunge destillater som definert i 2003-tilleggsfondprotokollen artikkel 1 paragraf 7, jf. 1992-fondskonvensjonen artikkel 1 paragraf 3, skal betale slike avgifter til Det internasjonale tilleggsfond (2003) som fondets organer gyldig fastsetter, og stille slik sikkerhet for avgifter som måtte bli bestemt. Første ledd annet og tredje punktum gjelder tilsvarende, men slik at henvisningen til 1992-fondskonvensjonen skal leses som henvisning til 2003-tilleggsfondprotokollen.

Den som på norsk territorium mottar olje som nevnt i første og annet ledd, plikter å gi opplysninger om mottatt kvantum etter forskrifter fastsatt av departementet.

Med de begrensninger som følger av gjøremål etter loven, skal alle bevare taushet om det de får kunnskap om i medhold av denne paragraf, for så vidt angår opplysninger om tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den opplysningen angår.

Kilde: Lovdata — Sjøloven § 202

Hva betyr dette?

Paragrafen pålegger mottakere av store mengder olje i Norge å betale avgift til de internasjonale oljeskadefondene. Første ledd gjelder Det internasjonale erstatningsfond (1992). Den som i løpet av et kalenderår mottar mer enn 150000 tonn råolje, tunge fyringsoljer eller tunge destillater på norsk område, må betale de avgiftene fondets organer fastsetter. Mottakeren må også stille sikkerhet for avgifter som kan komme. Oljetypene er definert i 1992-fondskonvensjonen.

Mengden omfatter olje som fraktes sjøveis til eller i Norge. Den omfatter også olje som kommer til landet på annen måte, men som først er fraktet sjøveis til en stat utenfor konvensjonen og derfra går til Norge uten omlasting i en konvensjonsstat. Departementet avgjør om en mottaker med nær tilknytning til en annen mottaker i Norge skal anses som avgiftspliktig etter konvensjonen. Slike mottakere regnes altså ikke alltid hver for seg.

Andre ledd har samme oppbygning for Det internasjonale tilleggsfond (2003). Terskelen er den samme, 150 000 tonn, men oljetypene er definert i 2003-tilleggsfondprotokollen. Tredje ledd pålegger alle som mottar olje som nevnt, å oppgi mottatt mengde etter forskrifter fra departementet. Fjerde ledd gir en taushetsplikt: den som får kunnskap gjennom denne paragrafen, må ikke røpe tekniske innretninger, fremgangsmåter eller drifts- og forretningsforhold som det har konkurransemessig betydning å holde hemmelig.

Paragraf 203 avgjør når norske domstoler er kompetente i saker om forurensningsskade. Eksempel: et raffineri mottar olje sjøveis til Norge i løpet av et år. Mengden ligger over terskelen. Da må raffineriet melde mengden og betale den avgiften fondene krever.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i sjøloven →