§ 172a. Begrensning av ansvar for opprydding etter sjøulykker
- Rett til å begrense ansvar for opprydding etter sjøulykker, for skip over tonnasjegrensen.
- Gjelder heving og fjerning av vrak og fjerning av last.
- Motkrav trekkes fra.
- Beløpsgrensene står i § 175a.
§ 172a. Begrensning av krav i anledning oppryddingstiltak etter sjøulykker m.m
- hevning, fjerning, ødeleggelse eller uskadeliggjørelse av et skip som er sunket, strandet, forlatt eller blitt vrak, samt alt som er eller har vært om bord i skipet;
- fjerning, ødeleggelse eller uskadeliggjørelse av skipets last;
- tiltak truffet for å avverge eller begrense tap som ansvaret ville vært begrenset for etter bestemmelsen her, samt tap som skyldes slike tiltak.
Paragrafen gir rett til ansvarsbegrensning for krav om opprydding etter sjøulykker. Den gjelder skip på over 300 tonn, uansett hva ansvaret bygger på. Grensen er ikke den vanlige fra § 175, men en egen grense i § 175a.
Det gjelder krav i anledning av at et skip som har sunket, gått på grunn eller blitt forlatt, må hentes opp eller fjernes, sammen med det som er om bord. Hevning betyr å få et sunket skip opp igjen til overflaten. Også krav som gjelder å fjerne eller uskadeliggjøre lasten, er dekket. Tiltak for å hindre eller begrense tap som ansvaret selv kan begrenses for, hører med. Tiltak etter denne paragrafen er altså først og fremst opprydding, ikke erstatning for skade på personer.
Andre ledd viser til § 172 andre ledd: også her kan begrensning bare kreves for den delen av kravet som er større enn et motkrav fra samme hendelse.
Paragrafen er en parallell til § 172 for krav etter § 172a. Skillet går ved tonnasjen: er skipet på 300 tonn eller mindre, dekkes tilsvarende krav av § 172 i stedet. Beløpsgrensene for oppryddingskrav står i § 175a. Ved å samle disse kravene i en egen paragraf får oppryddingskostnadene en annen beløpsgrense enn skadekravene i § 172. Hvem som kan begrense, står i § 171. § 173 gjør unntak for blant annet bergelønn og vederlag etter kontrakt om tiltak som er nevnt i denne paragrafen. § 174 tar retten bort når den ansvarlige selv har voldt tapet forsettlig eller grovt uaktsomt.
Eksempel: Et skip har sunket, og en annen krever at rederen dekker hevingen av vraket. Rederen kan begrense ansvaret til grensen i denne paragrafen; er skipet over 1 000 tonn, økes grensen per tonn.