§ 178. Virkningen av et begrensningsfond: arrest og tvangsforretning
- Krav mot et begrensningsfond kan ikke søkes dekket ved arrest i skip eller eiendom hos dem fondet er opprettet for.
- Fond opprettet i Norge, Danmark, Finland eller Sverige stopper og oppløser slike forretninger.
- Fond i andre konvensjonsstater gir retten et skjønn, men i visse havnetilfeller skal retten avslå.
- Reglene gjelder bare hvis fondet faktisk er tilgjengelig for kravet.
§ 178. Rettsvirkningene av at begrensningsfond er opprettet for krav som omfattes av § 175 , jf. § 172
- Den som har fremsatt et krav mot begrensningsfond som er opprettet etter § 177 eller etter tilsvarende regler i annen konvensjonsstat, kan ikke for dette krav begjære arrest eller annen tvangsforretning vedrørende skip eller annen eiendom som tilhører noen som fondet er opprettet på vegne av og som har rett til ansvarsbegrensning.
- Etter at det er opprettet begrensningsfond her i riket eller i Danmark, Finland eller Sverige, kan arrest eller annen tvangsforretning vedrørende skip eller annen eiendom som tilhører noen som fondet er opprettet på vegne av og som har rett til ansvarsbegrensning, ikke foretas for krav som kan kreves dekket av fondet, jf. likevel § 180 tredje ledd første punktum. Hvis en tvangsforretning allerede er foretatt, skal den oppheves. Sikkerhet stilt for å avverge eller få opphevet tvangsforretningen skal frigis.
- Er fondet opprettet i annen konvensjonsstat, kan retten avslå begjæring om arrest eller annen tvangsforretning, oppheve en forretning som er foretatt, eller frigi sikkerhet som er stilt. Retten skal avslå begjæringen, oppheve forretning som er foretatt etter at fondet er opprettet, og frigi sikkerhet som er stilt etter dette tidspunkt dersom fondet er opprettet i
- den havn hvor den ansvarsbegrunnende hendelse inntraff, eller, dersom den ikke inntraff i en havn, den første havn skipet anløper etter hendelsen, eller
- ilandstigningshavnen, for så vidt kravet gjelder personskade som voldes noen ombord i skipet, eller
- lossehavnen, for så vidt kravet gjelder skade på skipets last.
- Reglene i nr 1 og 3 kan gis tilsvarende anvendelse dersom det godtgjøres at begrensningsfond opprettet i stat som ikke er konvensjonsstat, kan likestilles med begrensningsfond som nevnt i § 177.
- Reglene i denne paragraf gjelder bare dersom fordringshaveren kan fremsette krav mot fondet for den domstol som bestyrer det, og fondet faktisk er tilgjengelig og fritt overførbart til dekning av kravet.
- Det verneting som er oppnådd ved arrest eller sikkerhetsstillelse, faller ikke bort ved at arresten blir opphevet eller sikkerheten frigitt etter reglene i nr. 2, 3 eller 4.
Paragrafen sier hva et begrensningsfond betyr for kreditorene og for arrest og andre tvangstiltak. Den gjelder krav som omfattes av § 175, jf. § 172. Hovedtanken er at de som har krav mot fondet, ikke i tillegg skal kunne gå etter de ansvarliges skip og eiendeler.
Den som har fremsatt krav mot et fond, kan ikke for samme krav kreve arrest eller annen tvangsforretning i skip eller eiendom som tilhører en fondet er opprettet for. Etter at fondet er opprettet i Norge, Danmark, Finland eller Sverige, kan slike forretninger ikke foretas for krav som fondet kan dekke. Er en forretning allerede foretatt, skal den oppheves, og sikkerhet som er stilt, skal frigis.
Er fondet opprettet i en annen konvensjonsstat, har retten et valg: den kan avslå begjæring om arrest eller tvangsforretning, oppheve en forretning som er foretatt, eller frigi sikkerhet. I visse tilfeller skal retten gjøre dette. Det gjelder når fondet er opprettet i havnen der hendelsen skjedde, eller hvis den ikke skjedde i en havn, i første havn skipet anløper etter hendelsen. For personskade om bord gjelder det tilsvarende ilandstigningshavnen, og for lastskade lossehavnen.
Reglene kan også brukes for fond i en stat som ikke er konvensjonsstat, hvis det godtgjøres at fondet kan likestilles med et norsk begrensningsfond. Alle reglene i paragrafen forutsetter at fordringshaveren kan fremme krav mot fondet ved domstolen som bestyrer det, og at fondet faktisk er tilgjengelig og fritt kan overføres for å dekke kravet. Verneting (det stedet en sak kan behandles) som er oppnådd ved arrest eller sikkerhetsstillelse, faller ikke bort selv om arresten oppheves eller sikkerheten frigis.
§ 177 er grunnlaget: den åpner for å opprette begrensningsfond ved domstolen. § 178a viser hit for oppryddingskrav og lar nr. 1, 2, 5 og 6 gjelde tilsvarende når fondet er opprettet i Norge. Forbudet mot tvangsforretning har et unntak i § 180 tredje ledd første punktum: en dom uten forbehold om andre krav kan fullbyrdes når den er rettskraftig.