§ 177. Begrensningsfond og begrensningssøksmål

Paragrafen lar en ansvarlig opprette et begrensningsfond (et beløp som settes av ved domstolen og dekker kravene som kan begrenses). Det kan gjøres når det i Norge er reist søksmål, eller det er begjært arrest eller annen tvangsforretning for et krav av en type som kan begrenses.

Fondet opprettes med virkning for alle som kan bruke den samme ansvarsgrensen, og det skal bare dekke de kravene grensen gjelder for.

Når fondet er på plass, blir tvister om ansvar samlet i et eget søksmål, begrensningssøksmål. Bare den som har opprettet fondet, dennes ansvarsforsikrer og de som har krav mot fondet, kan reise slikt søksmål. Søksmålet avgjør om ansvar foreligger for de enkelte kravene, om retten til begrensning finnes, hvor stort begrensningsbeløpet er, og hvordan fondet fordeles. Andre søksmål om disse spørsmålene kan ikke reises i Norge etter at fondet er opprettet.

Fjerde ledd viser til kapittel 12 for nærmere regler. Tre andre paragrafer viser tilbake hit: § 231 med overskriften «Ansvarsområdet», § 235 med «Kunngjøring» og § 240 med «Begrensningssøksmål».

§ 176 fordeler ansvarsbeløpene på kravene. § 178 sier at den som har fremsatt krav mot fondet, ikke kan kreve arrest eller annen tvangsforretning i skip eller annen eiendom som tilhører en som fondet er opprettet for. Etter at fondet er opprettet i Norge, Danmark, Finland eller Sverige, kan slik arrest ikke foretas for krav som fondet kan dekke, og en forretning som er foretatt, skal oppheves. § 180 sier at begrensning kan kreves selv om det ikke opprettes fond.

Eksempel: En ansvarlig blir saksøkt av flere skadelidte. Han oppretter fondet ved domstolen. Deretter må spørsmålene om ansvar, begrensning og fordeling avgjøres i begrensningssøksmålet, ikke i egne søksmål.