§ 161. Sammenstøt mellom skip: hvem betaler ved skyld

Sjøloven·LOV-1994-06-24-39

Kort oppsummert

Skylden avgjør hvem som betaler etter et sammenstøt.
Ved skyld på begge sider fordeles erstatningen etter hvor grove feilene var.
Personskade gir solidarisk ansvar overfor skadelidte.
Retten skal vekte om det var tid til overveielser.

Lovteksten ordrett

§ 161. Sammenstøt som følge av skyld på en eller begge sider

Når skade på skip, gods eller person er forårsaket av sammenstøt mellom skip, og skylden ligger på den ene siden alene, skal den skyldige erstatte skaden.

Er det skyld på begge sider, skal enhver av de skyldige erstatte skaden etter forholdet mellom de feil som er begått på hver side. Gir omstendighetene ikke støtte for en fordeling i et bestemt forhold, deles skaden likt.

Hver enkelt av de skyldige er bare ansvarlig for den del av erstatningen som faller på vedkommende. Ved skade på person er de skyldige likevel solidarisk ansvarlige.

Har noen måttet betale mer enn den del av erstatningen som faller på vedkommende, kan det overskytende kreves tilbake av den annen skyldige. Mot et slikt tilbakesøkingskrav kan den annen gjøre gjeldende den rett til ansvarsfritak eller -begrensning som denne i forhold til skadelidte ville ha vært berettiget til i kraft av den lov som får anvendelse i forholdet mellom denne og skadelidte, eller i kraft av gyldig kontraktsmessig forbehold. Et forbehold kan likevel ikke gjøres gjeldende i den utstrekning det fritar for eller begrenser ansvaret utover det som ville følge av kapitlene 13, 14 og 15 eller tilsvarende regler i fremmed rett som i tilfelle får anvendelse i forholdet til skadelidte.

Ved bedømmelsen av spørsmålet om skyld skal retten særlig ta i betraktning om det var tid til overlegninger eller ikke.

Kilde: Lovdata — Sjøloven § 161

Hva betyr dette?

Paragrafen fordeler ansvaret etter en kollisjon mellom skip ut fra skyld. Har bare den ene siden skyld, må den siden dekke skaden på skip, gods og personer. Har begge sider skyld, fordeles erstatningen etter hvor grove feil hver side har begått. Lar det seg ikke fastslå noe bestemt forhold, deles skaden likt.

Hver skyldig svarer bare for sin egen del av erstatningen. Ved personskade er de skyldige likevel solidarisk ansvarlige (hver kan kreves for hele beløpet). Har en betalt mer enn sin del, kan overskuddet kreves tilbake fra den andre skyldige. Den andre kan da bruke de ansvarsfritak eller begrensninger som han ville hatt overfor skadelidte, enten etter loven eller etter et gyldig forbehold i en avtale. Et forbehold kan ikke gå lenger enn det som følger av kapitlene 13, 14 og 15 eller tilsvarende utenlandske regler.

Når retten vurderer skyldspørsmålet, skal den særlig se på om det var tid til å tenke seg om. Dette betyr at handlinger i en akutt situasjon kan vurderes annerledes enn valg tatt med god tid.

Reglene bygger på at det er skyld som avgjør. Er sammenstøtet en ulykkeshendelse, eller skyld ikke kan påvises på noen side, bærer hvert skip sin egen skade etter § 162. § 163 utvider reglene til tilfeller der et skip volder skade uten å treffe det andre skipet. § 151 gjør rederen ansvarlig for feil begått av skipsfører, mannskap og los, så skylden til skipsføreren kan i praksis ramme rederen. Plikten til å hjelpe etter et sammenstøt står i § 164.

Eksempel: To skip kolliderer. Begge skipsførerne har gjort feil, men den ene har gjort en klart grovere feil. Skaden fordeles da etter forskjellen i alvor. Kan ikke retten si hvilken feil som var verst, deles skaden likt.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i sjøloven →