§ 8-4. Avgjørelse om klarering: hva vurderes?
- En person kan bare klareres når det ikke er grunn til å tvile på at han eller hun er sikkerhetsmessig skikket.
- Vurderingen gjelder pålitelighet, lojalitet og dømmekraft og bygger på personkontroll.
- Er det tvil, skal klareringsmyndigheten holde sikkerhetssamtale.
- Lovlig politisk engasjement skal ikke tillegges vekt.
§ 8-4. Avgjørelse om klarering
- spionasje, planlegging eller gjennomføring av terror, sabotasje, attentat eller lignende, og forsøk på slik virksomhet
- straffbare handlinger eller forberedelser eller oppfordringer til straffbare handlinger
- forhold som kan føre til at personen selv, eller personens nærstående, utsettes for trusler mot liv, helse, frihet eller ære, slik at personen kan bli presset til å handle i strid med nasjonale sikkerhetsinteresser
- forfalskning av eller feilaktig eller unnlatt framstilling av faktiske forhold som personen måtte forstå har betydning for sikkerhetsklareringen
- misbruk av alkohol eller andre rusmidler
- enhver sykdom som på medisinsk grunnlag kan gi forbigående eller varig svekkelse av påliteligheten, lojaliteten eller dømmekraften
- kompromittering av skjermingsverdig informasjon eller brudd på sikkerhetsbestemmelser
- nektelse eller unnlatelse av å gi personopplysninger om seg selv
- ikke å orientere den autorisasjonsansvarlige om egne forhold av betydning for sikkerheten
- nektelse av å gi taushetsløfte, tilkjennegivelse av ikke å ville være bundet av taushetsløfte eller nektelse eller unnlatelse av å delta i sikkerhetssamtale
- økonomiske forhold som kan friste ham eller henne til å handle i strid med nasjonale sikkerhetsinteresser
- forbindelse med organisasjoner som har ulovlig formål, og som kan true den demokratiske samfunnsordenen, eller som anser vold eller terrorhandlinger som akseptable virkemidler
- manglende mulighet til å gjennomføre en tilfredsstillende personkontroll
- tilknytning til andre stater
- annet som kan gi grunn til å frykte at en person vil kunne opptre i strid med nasjonale sikkerhetsinteresser.
Paragrafen er kjernen i klareringsordningen. Utgangspunktet er at en person bare kan klareres når det ikke er grunn til tvil om at vedkommende er «sikkerhetsmessig skikket». Klareringsmyndigheten tar avgjørelsen. Vurderingen skal handle om «pålitelighet, lojalitet og dømmekraft» i møte med gradert informasjon og med skjermingsverdige objekter. Grunnlaget er en personkontroll.
Klareringsmyndigheten har et selvstendig ansvar for å opplyse saken så godt som mulig. Er det tvil om personens skikkethet, skal myndigheten holde en sikkerhetssamtale med personen.
Loven gir en lang liste over forhold som kan tillegges vekt. Den spenner fra alvorlige ting som spionasje og terror til mer hverdagslige forhold som økonomisk press eller å nekte å gi opplysninger om seg selv. Listen avsluttes med en åpen bestemmelse for annet som gir grunn til å frykte at personen kan handle mot nasjonale sikkerhetsinteresser. Forholdene «kan» tillegges vekt. Det er ikke automatisk avslag.
To begrensninger beskytter personen. Politisk engasjement og annet lovlig samfunnsengasjement skal ikke tillegges vekt. Det gjelder også medlemskap i og sympati for lovlige partier og organisasjoner. Opplysninger om nærstående skal bare telle dersom de er sikkerhetsmessig relevante. Kongen kan gi forskrift om klarering og om hvordan sikkerhetssamtalen skal gjennomføres.
Paragrafen har flere naboer. Personkontrollen som ligger til grunn, er regulert i § 8-5, og § 8-7 legger til egne momenter når personen har utenlandsk statsborgerskap. Klarering kan i særlige tilfeller gis på vilkår etter § 8-6. Hvem som må klareres, følger av § 8-2 for gradert informasjon og § 8-3 for objekter. Får klareringsmyndigheten senere grunn til tvil, gjelder § 8-8.
Eksempel: Klareringsmyndigheten finner uklare opplysninger i personkontrollen og holder en sikkerhetssamtale. Personens medlemskap i et lovlig politisk parti spiller ingen rolle. Hvis tvilen om skikketheten består, blir det ikke klarering.