§ 8-2. Sikkerhetsklarering: hvem må klareres?

Paragrafen sier når en person må sikkerhetsklareres. Grensen går ved informasjon gradert KONFIDENSIELT eller høyere. Sikkerhetsgradene er fastsatt i § 5-3: STRENGT HEMMELIG, HEMMELIG, KONFIDENSIELT og BEGRENSET. Klarering kreves altså for de tre øverste, mens BEGRENSET ligger under grensen.

Kravet gjelder ikke bare dem som skal lese gradert informasjon hver dag. Det omfatter også personer som gjennom arbeidet sitt vil kunne få tilgang til slik informasjon. Det er altså den reelle muligheten for tilgang som utløser plikten, ikke bare det å ha fått utlevert et konkret dokument.

Det finnes et unntak. Klarering skal ikke gjennomføres hvis risikoen for at personen får tilgang, kan fjernes med andre og enklere sikkerhetstiltak. Loven vil at slike enklere løsninger skal vurderes først, før en person går gjennom en klareringsprosess.

Kongen kan gi forskrift om forholdet mellom nasjonale sikkerhetsgrader og gradene som brukes i NATO, av andre nasjoner eller av internasjonale organisasjoner.

Paragrafen er ett av flere ledd i klareringsordningen. Paragraf 8-3 gir tilsvarende regler om adgangsklarering til objekter. Selve avgjørelsen følger § 8-4, personkontrollen følger § 8-5, og § 8-9 regulerer autorisasjonen som kommer etter klareringen.

Eksempel: En medarbeider har en stilling der hun kan komme til å få tilgang til informasjon gradert KONFIDENSIELT. Hun må sikkerhetsklareres, med mindre risikoen kan fjernes med enklere tiltak.