§ 8-7. Klarering av personer med utenlandsk statsborgerskap
- Utenlandske statsborgere kan klareres etter en konkret helhetsvurdering.
- Hjemlandets betydning og tilknytningen til hjemlandet og Norge teller med.
- Vilkår som stillingsklarering skal vurderes særskilt.
- Kongen kan gi forskrift.
§ 8-7. Klarering av personer med utenlandsk statsborgerskap
Paragrafen gir regler for klarering av personer med utenlandsk statsborgerskap. Slike personer er ikke utelukket. De kan klareres etter en konkret helhetsvurdering så sant det ikke finnes rimelig grunn til tvil om deres sikkerhetsmessige skikkethet.
Grunnvilkåret er det samme som for alle andre: Det må ikke finnes rimelig grunn til tvil. Det står i § 8-4. Der står det også at klareringsmyndigheten avgjør klareringen, og at vurderingen bygger på en personkontroll. Der legges det vekt på pålitelighet, lojalitet og dømmekraft. Personkontrollen gjennomføres av sikkerhetsmyndigheten for alle som skal klareres (§ 8-5). For utenlandske statsborgere kommer tre tilleggshensyn: hjemlandets sikkerhetsmessige betydning, personens bånd til hjemlandet og båndene til Norge.
Tilknytning til andre stater er dessuten et av forholdene § 8-4 nevner som kan tillegges vekt, uavhengig av statsborgerskap. Hjemlandshensynene her utdyper dermed et forhold som allerede står på listen i § 8-4.
Andre ledd krever at det vurderes særskilt om vilkår kan redusere risikoen. Som eksempel nevner loven stillingsklarering, der klareringen bare gjelder en bestemt stilling. Den generelle regelen i § 8-6 sier at vilkår kan brukes i særlige tilfeller. Ved utenlandsk statsborgerskap må spørsmålet om vilkår altså alltid vurderes.
Oppfølgingen etter en klarering er regulert i nabobestemmelsene. Får klareringsmyndigheten opplysninger som gir grunn til tvil, skal den vurdere å tilbakekalle, nedsette eller suspendere klareringen (§ 8-8). Virksomhetens leder er autorisasjonsansvarlig (§ 8-9) og vurderer om en autorisasjon skal fortsette når det er rimelig tvil (§ 8-10). Den som er klarert og autorisert, må selv umiddelbart varsle den autorisasjonsansvarlige om forhold av betydning (§ 8-11). Nærmere regler om denne typen klarering kan Kongen fastsette i forskrift.
Eksempel: En person med utenlandsk statsborgerskap søker klarering. Klareringsmyndigheten ser på hvor viktig hjemlandet er for norsk sikkerhet, hvor sterke båndene dit er, og hvor godt personen er knyttet til Norge. Deretter vurderer den om en klarering avgrenset til en bestemt stilling kan holde risikoen nede.