§ 2-5. Regjeringens vedtak mot risiko for nasjonale sikkerhetsinteresser

Sikkerhetsloven·LOV-2018-06-01-24
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 2-5. Vedtak ved risiko for skadevirkninger for nasjonale sikkerhetsinteresser

Kongen i statsråd kan fatte nødvendige vedtak for å hindre sikkerhetstruende virksomhet eller annen planlagt eller pågående aktivitet som kan innebære en ikke ubetydelig risiko for at nasjonale sikkerhetsinteresser blir truet. Et slikt vedtak kan fattes uten hensyn til begrensningene i forvaltningsloven § 35 og uavhengig av om aktiviteten er tillatt etter annen lov eller annet vedtak.
Før det fattes vedtak, bør det innhentes rådgivende uttalelser fra relevante organer med kompetanse innenfor det aktuelle fagområdet.
Vedtak etter første ledd er særlig tvangsgrunnlag etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13.
Kongen i statsråd kan gi forskrift om hvilke vedtak som kan fattes etter første ledd.
Kilde: Lovdata — Sikkerhetsloven § 2-5
Hva betyr dette?

Paragrafen gir regjeringen (Kongen i statsråd) en fullmakt til å gripe inn mot sikkerhetstruende virksomhet og annen aktivitet som er planlagt eller pågår. Vilkåret er at aktiviteten kan utgjøre en fare for nasjonale sikkerhetsinteresser som er mer enn ubetydelig. Vedtaket må i tillegg være nødvendig for å hindre farene. Regelen er bred: den nevner ikke bestemte sektorer eller typer aktivitet, og den peker ikke ut noen bestemt aktør.

Regjeringen er ikke bundet av rammene i forvaltningsloven § 35, som gjelder omgjøring av vedtak. Den paragrafen setter i utgangspunktet snevre rammer for når et organ kan endre et vedtak til skade for den det gjelder, blant annet med frister på tre uker og tre måneder for meldinger til den saken gjelder. De rammene gjelder ikke her. Vedtaket kan dessuten treffes selv om aktiviteten er tillatt etter en annen lov eller et tidligere vedtak. Regjeringen kan altså gripe inn mot noe som ellers er lovlig, uten å måtte følge de vanlige omgjøringsreglene.

Før vedtaket fattes, bør regjeringen hente inn rådgivende uttalelser fra relevante organer som har fagkompetanse på området. Det er en anbefaling, ikke et absolutt krav. Vedtaket er dessuten et særlig tvangsgrunnlag, en betegnelse fra tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13. Kongen i statsråd kan i forskrift gi nærmere regler om hvilke vedtak som kan fattes.

Paragrafen er en bred fullmakt, mens de andre paragrafene i kapittel 2 fordeler oppgaver. § 2-1 gir departementene ansvar for oversikt og vedtak om hvem loven gjelder for, § 2-2 legger det sektorovergripende ansvaret til sikkerhetsmyndigheten, og § 2-3 handler om deling av trusselvurderinger. § 2-4 gjelder en nasjonal responsfunksjon for digitale angrep. Straffebestemmelsen i § 11-4 og varslingsbestemmelsen i § 4-5 viser begge til denne paragrafen.

Eksempel: En virksomhet driver en aktivitet som er tillatt etter et tidligere vedtak, men som regjeringen mener utgjør en fare for nasjonale sikkerhetsinteresser. Etter å ha hentet råd fra fagorganer vedtar regjeringen å stanse aktiviteten.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i sikkerhetsloven →
Gratis vurdering av din sak