§ 2-5. Regjeringens vedtak mot risiko for nasjonale sikkerhetsinteresser
- Kongen i statsråd kan gripe inn mot sikkerhetstruende virksomhet og annen aktivitet som er risikabel for sikkerhetsinteressene.
- Vedtaket er ikke bundet av omgjøringsreglene i forvaltningsloven § 35 og kan treffes selv om aktiviteten er tillatt.
- Det bør innhentes råd fra fagorganer først, og vedtaket er et særlig tvangsgrunnlag.
§ 2-5. Vedtak ved risiko for skadevirkninger for nasjonale sikkerhetsinteresser
Paragrafen gir regjeringen (Kongen i statsråd) en fullmakt til å gripe inn mot sikkerhetstruende virksomhet og annen aktivitet som er planlagt eller pågår. Vilkåret er at aktiviteten kan utgjøre en fare for nasjonale sikkerhetsinteresser som er mer enn ubetydelig. Vedtaket må i tillegg være nødvendig for å hindre farene. Regelen er bred: den nevner ikke bestemte sektorer eller typer aktivitet, og den peker ikke ut noen bestemt aktør.
Regjeringen er ikke bundet av rammene i forvaltningsloven § 35, som gjelder omgjøring av vedtak. Den paragrafen setter i utgangspunktet snevre rammer for når et organ kan endre et vedtak til skade for den det gjelder, blant annet med frister på tre uker og tre måneder for meldinger til den saken gjelder. De rammene gjelder ikke her. Vedtaket kan dessuten treffes selv om aktiviteten er tillatt etter en annen lov eller et tidligere vedtak. Regjeringen kan altså gripe inn mot noe som ellers er lovlig, uten å måtte følge de vanlige omgjøringsreglene.
Før vedtaket fattes, bør regjeringen hente inn rådgivende uttalelser fra relevante organer som har fagkompetanse på området. Det er en anbefaling, ikke et absolutt krav. Vedtaket er dessuten et særlig tvangsgrunnlag, en betegnelse fra tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13. Kongen i statsråd kan i forskrift gi nærmere regler om hvilke vedtak som kan fattes.
Paragrafen er en bred fullmakt, mens de andre paragrafene i kapittel 2 fordeler oppgaver. § 2-1 gir departementene ansvar for oversikt og vedtak om hvem loven gjelder for, § 2-2 legger det sektorovergripende ansvaret til sikkerhetsmyndigheten, og § 2-3 handler om deling av trusselvurderinger. § 2-4 gjelder en nasjonal responsfunksjon for digitale angrep. Straffebestemmelsen i § 11-4 og varslingsbestemmelsen i § 4-5 viser begge til denne paragrafen.
Eksempel: En virksomhet driver en aktivitet som er tillatt etter et tidligere vedtak, men som regjeringen mener utgjør en fare for nasjonale sikkerhetsinteresser. Etter å ha hentet råd fra fagorganer vedtar regjeringen å stanse aktiviteten.
- § 35Kan de snu uten at noen har klaget? (Omgjøring)
- § 2-1Departementenes ansvar for forebyggende sikkerhetsarbeid
- § 2-2Sikkerhetsmyndighetens ansvar
- § 2-3Deling av trusselvurderinger og sikkerhetsinformasjon
- § 2-4Nasjonal responsfunksjon og varslingssystem mot digitale angrep