§ 4-5. Varslingsplikt ved trusler mot sikkerheten
- Første ledd: straks varsling til sikkerhetsmyndigheten ved angrep, mistanke eller alvorlige brudd.
- Andre ledd: varsling til tilsynsmyndigheten om aktivitet som kan true nasjonale sikkerhetsinteresser, uansett taushetsplikt.
- Tilsynsmyndigheten sender varselet videre til sikkerhetsmyndigheten og departementet.
§ 4-5. Varslingsplikt
- den har blitt rammet av sikkerhetstruende virksomhet
- det er begrunnet mistanke om at sikkerhetstruende virksomhet har rammet eller vil kunne ramme virksomheten eller andre virksomheter
Paragrafen inneholder to varslingsplikter. Første ledd handler om hendelser som gjelder virksomheten selv eller andre. Virksomheten skal straks si fra til sikkerhetsmyndigheten og til andre myndigheter som har tilsyn etter § 3-1 andre ledd. Tre slags situasjoner utløser plikten: virksomheten er utsatt for sikkerhetstruende virksomhet, det er begrunnet mistanke om at noen har rammet eller kan ramme den eller andre, eller sikkerhetskravene i kapittel 5, 6 eller 7 er brutt på en alvorlig måte.
Andre ledd er en bredere plikt. Virksomheten skal varsle tilsynsmyndigheten når den får vite om en aktivitet, planlagt eller pågående, som kan innebære «ikke ubetydelig risiko» for nasjonale sikkerhetsinteresser. Taushetsplikt er ingen hindring: virksomheten skal varsle uansett. Eksempel: En virksomhet oppdager at en planlagt aktivitet kan innebære en slik risiko. Den kan da ikke la være å varsle med henvisning til taushetsplikt.
Tilsynsmyndigheten skal ikke la varselet bli liggende. Den skal raskt gi beskjed til sikkerhetsmyndigheten og sende varselet til det ansvarlige departementet, som vurderer om det skal fattes vedtak etter § 2-5. Etter § 2-5 kan Kongen i statsråd fatte vedtak for å stanse sikkerhetstruende virksomhet eller annen aktivitet som utgjør en slik risiko. Et slikt vedtak kan fattes selv om aktiviteten er tillatt etter andre regler. Varselet i andre ledd er altså første skritt i en kjede som kan ende i et slikt vedtak.
Hvem de andre tilsynsmyndighetene er, avgjøres etter § 3-1. Der kan departementet bestemme at myndigheter med sektoransvar skal føre tilsyn med virksomheter, mens sikkerhetsmyndigheten selv følger opp departementene og disse myndighetene. Sikkerhetsmyndigheten fører likevel selv tilsyn når internasjonale forpliktelser krever det eller det er tvingende nødvendig.
Paragrafen hører til kapittel 4 om generelle krav til forebyggende sikkerhetsarbeid. Paragrafene 11-2 om tvangsmulkt og 11-3 om overtredelsesgebyr viser tilbake til denne paragrafen.
Loven åpner for at Kongen utdyper den brede varslingsplikten i andre ledd i en forskrift.