§ 2-3. Deling av trusselvurderinger og sikkerhetsinformasjon

Paragrafen skal sørge for at virksomhetene får den kunnskapen de trenger for å beskytte seg. Sikkerhetsmyndigheten har plikt til å sørge for at virksomhetene som loven omfatter, kan hente trusselvurderinger (vurderinger av hvilke trusler de står overfor) og annen kunnskap som er viktig for arbeidet med forebyggende sikkerhet.

Andre ledd handler om samarbeid. Sikkerhetsmyndigheten skal sammen med sektormyndigheter (myndigheter med ansvar for hver sin sektor) og andre myndigheter sørge for at det opprettes arenaer der informasjon og erfaringer utveksles. Kongen kan gi forskrift om hvordan utvekslingen skal foregå.

Bestemmelsen er en del av kapittel 2 om ansvar og myndighet. § 2-1 gir departementene ansvar for forebyggende sikkerhetsarbeid i sine sektorer, og de skal blant annet melde inn oversikter over funksjoner og virksomheter til sikkerhetsmyndigheten. § 2-3 går i motsatt retning: kunnskap skal fra sikkerhetsmyndigheten ut til virksomhetene. § 2-2 gir sikkerhetsmyndigheten det sektorovergripende ansvaret for at det forebyggende sikkerhetsarbeidet følger loven, og viser selv hit. § 2-4 handler om en nasjonal responsfunksjon for alvorlige digitale angrep og et varslingssystem for digital infrastruktur, som Kongen legger til en utpekt myndighet. § 2-5 handler om helt andre ting: Kongen i statsråd kan fatte nødvendige vedtak for å hindre sikkerhetstruende virksomhet.

Eksempel: En virksomhet som omfattes av loven, vil planlegge sikkerhetstiltak og trenger å vite hvilke trusler den står overfor. Sikkerhetsmyndigheten skal legge til rette for at virksomheten får tilgang til trusselvurderinger som er relevante. Sammen med en sektormyndighet sørger sikkerhetsmyndigheten også for at virksomheter kan møtes og dele erfaringer med hverandre.