§ 3-9. Komplementarens myndighet

Har selskapet flere komplementarer, må de utøve denne myndigheten sammen. Selskapsavtalen kan gå videre og gi komplementaren den alminnelige beslutningsmyndigheten i selskapet - altså langt mer enn bare driften i det daglige. Selv da er det noen saker som alltid skal avgjøres av selskapsmøtet: endring av selskapsavtalen, retten til å tegne selskapets firma, fastsetting av årsregnskapet og valg av styremedlemmer. Det er bare de mer forretningsmessige, men uvanlige eller viktige sakene - som opptak av større lån eller salg av sentrale eiendeler - komplementaren kan avgjøre alene dersom det haster så mye at selskapsmøtet ikke rekker å bli innkalt. Da må han i etterkant orientere selskapsmøtets medlemmer om saken så raskt som mulig.

Tenk deg at selskapet plutselig får en gunstig mulighet til å selge en eiendom som er viktig for driften, men at kjøperen krever svar innen få dager - for kort tid til å innkalle selskapsmøtet på vanlig måte. Da kan komplementaren likevel signere avtalen på egen hånd, fordi ventetiden ville påført selskapet en vesentlig ulempe. Straks etterpå må han imidlertid underrette de andre deltakerne om hva som er gjort. Skulle komplementaren derimot ønske å endre selve selskapsavtalen, hjelper det ikke at saken haster - det er selskapsmøtet, og bare selskapsmøtet, som kan gjøre det.

Bestemmelsen speiler fordelingen av myndighet mellom selskapsmøtet og komplementaren i § 3-6, som lister opp de sakene selskapsmøtet uansett beholder. Komplementarens rolle utad, som den som representerer selskapet og tegner firmaet, følger av § 3-13, mens hans opplysningsplikt og eventuelle konkurranseforbud er regulert i § 3-12.