§ 42. Ekstraordinært årsmøte i samvirkeforetak: hvem kan kreve det

Et ekstraordinært årsmøte er et medlemsmøte som kommer i tillegg til det faste årsmøtet. Paragrafen sier hvem som kan sette i gang et slikt møte. Styret har en generell rett til å innkalle når det mener det er behov. Vedtektene kan gi den samme retten til andre organer i foretaket. Et primærsamvirke kan i vedtektene også gi styret i sekundærsamvirket adgang til å innkalle.

Andre ledd inneholder den delen som ikke overlater noe til styrets skjønn. Revisor kan kreve et møte. Det samme kan medlemmer som til sammen utgjør minst en tidel av medlemmene. Kravet må være skriftlig, og det må gjelde et klart avgrenset emne. Da må styret innkalle, og møtet skal være holdt innen en måned etter at kravet kom. Vedtektene kan utvide kretsen som kan tvinge styret til å handle, slik at også andre enn revisor og tiendedelen av medlemmene har denne muligheten.

Eksempel: Medlemmene i et foretak er uenige med styret om en bestemt sak, og mange av dem vil ha den tatt opp. Når nok medlemmer står bak, kan de sende styret et skriftlig krav som peker ut saken. Styret kan da ikke vente til neste ordinære møte. Sender medlemmene bare et generelt ønske om et møte uten å si hva det gjelder, er kravet ikke det loven beskriver.

Det ordinære årsmøtet skal holdes senest seks måneder etter regnskapsårets slutt (§ 41), og foretak uten regnskapsplikt holder det én gang per kalenderår. Hvem som formelt kaller inn, følger av § 45, som peker på styret eller organet vedtektene bestemmer. Innkallingen skal gå skriftlig til medlemmer med kjent adresse og opplyse om tid og sted (§ 46), og § 46 viser tilbake til denne paragrafen. Foretak med færre enn 20 medlemmer kan etter § 43 legge en sak fram til avgjørelse uten møte, og møteformen ellers avgjøres av styret etter § 44.