§ 9-7. Revisjonsberetning: hva revisor må levere
- Revisjonsberetningen er revisors skriftlige uttalelse om årsregnskapet og må oppfylle formkrav til dato, underskrift og språk.
- Den skal inneholde en konklusjon som er «uten forbehold», «med forbehold» eller negativ, og uttale seg om årsberetningen.
- Flere revisorer skal levere én felles beretning, eller hver sitt avsnitt ved uenighet.
- Bærekraftsrapportering får en egen uttalelse etter § 9-7a.
§ 9-7. Revisjonsberetning
- navngi den reviderte, hvilket årsregnskap som er revidert, og hvilket regnskapsregelverk som er anvendt ved utarbeidelsen av årsregnskapet
- gi en beskrivelse av hva revisjonen har omfattet, der det minst skal opplyses hvilke revisjonsstandarder som er anvendt
- uttale seg om årsregnskapet etter revisors mening gir et rettvisende bilde i samsvar med det regnskapsregelverket som er benyttet og om det oppfyller gjeldende lovkrav. Revisors konklusjon skal enten være uten forbehold, med forbehold eller negativ. Hvis revisor ikke har grunnlag for å konkludere, skal det opplyses at revisor ikke kan uttale seg
- ved bruk av presisering vise til forhold i årsregnskapet som revisor mener bør fremheves uten å ta forbehold
- opplyse om andre forhold som revisor på grunnlag av revisjonen anser at brukerne av revisjonsberetningen bør gjøres kjent med, herunder om det foreligger forhold som kan føre til ansvar for medlem av styret, bedriftsforsamlingen, representantskapet eller daglig leder
- uttale seg om årsberetningen etter revisors mening er konsistent med årsregnskapet og, basert på kunnskapen opparbeidet gjennom revisjonen av årsregnskapet, angi om det er avdekket vesentlig feilinformasjon i årsberetningen og opplyse om arten av slik feilinformasjon
- uttale seg om årsberetningen inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav. Dette gjelder ikke for bærekraftsrapportering som er gitt i årsberetningen i henhold til regnskapsloven §§ 2-3 til 2-7.
- uttale seg hvis det er vesentlig usikkerhet knyttet til hendelser eller forhold som kan gi grunnlag for betydelig tvil om den revidertes evne til fortsatt drift.
Revisjonsberetningen er sluttproduktet av en lovfestet revisjon (lovpålagt revisjon av årsregnskapet). Det er dokumentet som forteller hva revisor har kommet frem til. Paragrafen setter først noen formkrav. Beretningen må være skriftlig, ha en dato og være underskrevet av oppdragsansvarlig revisor (den revisoren som har hovedansvaret for oppdraget). Den skal også opplyse hvor revisor er etablert. Språket skal være norsk eller det samme som den reviderte bruker i årsregnskapet. Den skal leveres uten unødig opphold når regnskapet er ferdig utarbeidet.
Andre ledd sier hva beretningen skal inneholde. Revisor må si hvem som er revidert, hvilket årsregnskap det gjelder og hvilket regnskapsregelverk som er brukt. Beretningen skal beskrive hva revisjonen har omfattet, og minst nevne hvilke revisjonsstandarder som er fulgt. Kjernen er revisors mening: gir årsregnskapet et rettvisende bilde, og oppfyller det lovkravene? Konklusjonen kan være «uten forbehold», «med forbehold» eller negativ. Kan revisor ikke gi noen konklusjon, må beretningen si at revisor ikke kan uttale seg.
Revisor kan også bruke en presisering. Den peker på noe i regnskapet som er verdt å legge merke til, uten at det blir et forbehold. Beretningen skal dessuten ta med andre forhold brukerne bør kjenne til, blant annet forhold som kan gi styremedlemmer eller daglig leder et ansvar. Revisor skal også uttale seg om årsberetningen: passer den med regnskapet, er det funnet vesentlig feilinformasjon, og har den med opplysningene loven krever? Ved stor usikkerhet om videre drift skal revisor si fra om det. Bærekraftsrapportering i årsberetningen er unntatt fra denne uttalelsen og følger et eget løp i § 9-7a.
Tredje ledd utvider uttalelsen om årsberetningen til informasjon som er publisert et annet sted, men som årsberetningen viser til. Det gjelder redegjørelsen om foretaksstyring og rapporteringen om betalinger til myndigheter, som begge er regulert i regnskapsloven. Fjerde ledd tar for seg oppdrag med flere revisorer. De skal bli enige om resultatet og levere én felles beretning. Blir de ikke enige, får hver revisor sitt eget avsnitt med sin uttalelse om årsregnskapet, og årsaken til uenigheten skal forklares.
Beretningen bygger på arbeidet som er beskrevet i naboparagrafene. Etter § 9-4 skal revisor ta stilling til om regnskapet følger lovkravene, og beretningen er stedet der svaret kommer fram. Forhold som styret bør kjenne til, skal revisor ta opp skriftlig med styret etter § 9-5. Oppdraget må dokumenteres så godt at dokumentasjonen bærer beretningen; det følger av § 9-9. I konsern har konsernrevisor ansvaret for at morforetakets beretning også dekker konsernregnskapet, se § 9-8. Bærekraftsrapportering har en parallell i § 9-7a. Der skal revisor avgi en egen attestasjonsuttalelse hvis den reviderte har plikt til å lage slik rapportering. Uttalelsen kan i stedet komme fra en uavhengig tilbyder eller et annet revisjonsforetak. Revisorbekreftelser har egne plikter i § 9-10.
Eksempel: To revisorer reviderer sammen og er enige om alt unntatt én vurdering av regnskapet. Beretningen får da ett avsnitt fra hver revisor og sier hvorfor de er uenige.
- § 2-3Plikt til å utarbeide bærekraftsrapportering
- § 9-7 aAttestasjonsuttalelse om bærekraftsrapportering
- § 9-4Hva revisor skal gjøre ved lovfestet revisjon
- § 9-5Revisors skriftlige beskjed til styret
- § 9-9Oppdragsdokumentasjon: hva revisor må dokumentere og oppbevare