§ 9-3. Oppdragsansvarlig revisor: én person har ansvaret

Hvert revisjonsoppdrag skal ha ett navn på toppen. Revisjonsselskapet velger én person som har det overordnede ansvaret, kalt oppdragsansvarlig revisor. Ved lovfestet revisjon må dette være en statsautorisert revisor. Ved attestasjon av bærekraftsrapportering må det være en bærekraftsrevisor. Det er ikke nok å peke ut et team: ansvaret ligger hos én person per oppdrag. Ved valget skal tre ting veie tyngst, nemlig kvaliteten på oppdraget, uavhengigheten og kompetansen. Selskapet har dessuten ansvar for at den utpekte får nok folk og ressurser rundt seg, og at kompetansen omfatter lovkravene som gjelder for kundens virksomhet.

Andre ledd stiller krav til hvordan den oppdragsansvarlige jobber. Vedkommende skal være aktivt med i utførelsen av oppdraget, ikke bare stå som ansvarlig på papiret. Det skal settes av nok tid og ressurser til at oppgavene kan løses forsvarlig. Kravene gjelder også for en statsautorisert revisor som utfører revisjon eller bærekraftsattestasjon i eget navn, altså uten å være del av et selskap.

Paragrafen bygger videre på § 9-2. Der vurderer revisjonsforetaket før oppdraget om det har folk, tid og ressurser nok. Den oppdragsansvarlige har en fast rolle senere i kapitlet, siden revisjonsberetningen etter § 9-7 skal signeres av vedkommende. § 9-4 og § 9-4a beskriver hva revisor skal vurdere, henholdsvis årsregnskapet og bærekraftsrapporteringen. § 9-5 gjelder kommunikasjon med styret, og § 9-6 gjelder retten og plikten til å trekke seg. § 9-7a regulerer attestasjonsuttalelsen om bærekraftsrapportering. Formålet med lovfestet revisjon, slik § 9-1 beskriver det, er tillit til at årsregnskapet er til å stole på.

Eksempel: Et revisjonsselskap har fått et revisjonsoppdrag. Selskapet peker ut en statsautorisert revisor som ansvarlig. Denne må da delta i arbeidet og sette av tid til det, ikke bare skrive under på beretningen til slutt.