§ 8. Reindrift utenfor det samiske reinbeiteområdet

Reindriftsloven·LOV-2007-06-15-40
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 8. Reindrift utenfor det samiske reinbeiteområdet

Utenfor det samiske reinbeiteområdet kan reindrift ikke utøves uten særskilt tillatelse fra Kongen. Slik tillatelse kan bare gis til den som kan legge frem skriftlig samtykke fra vedkommende grunneiere og rettighetshavere eller på annen måte disponerer tilstrekkelig store og hensiktsmessig avgrensede reinbeitearealer. Tillatelse bør ikke gis for villreinområde. Det bør også vises varsomhet med å gi tillatelse for områder som ligger slik til i nærheten av reinbeiteområder at det kan skape konflikter. Tillatelse kan gis for begrenset tid og gjelder under ingen omstendighet etter at beiteretten er falt bort. Det kan settes nærmere vilkår for driften.
Sameiestrekning utenfor det samiske reinbeiteområdet kan disponeres til tamreindrift ved flertallsvedtak i samsvar med lov 18. juni 1965 nr. 6 om sameige.
Dersom eiere og brukere som rår over den største delen av et fjellområde som er høvelig til tamreindrift, ønsker området disponert til slik virksomhet, men hindres i dette av enkelte grunneiere som ikke vil være med, kan jordskiftelova §§ 3-8 eller 3-9 brukes tilsvarende.
Med Kongens godkjenning kan allmenningsstyret for inntil 10 år om gangen gi tillatelse til tamreindrift i bygdeallmenning utenom reinbeiteområde, dersom reindrift kan foregå uten vesentlig skade eller ulempe for de bruksberettigede.
Om tamreindrift i statsallmenning utenom reinbeiteområde gjelder bestemmelsene i fjellova § 17.
Kilde: Lovdata — Reindriftsloven § 8
Hva betyr dette?

Paragrafen regulerer adgangen til å drive reindrift utenfor det området den samiske befolkningen har rett til å bruke på grunnlag av alders tids bruk. Her kreves det særskilt tillatelse fra Kongen, og en slik tillatelse gis bare til den som enten har skriftlig samtykke fra grunneierne og andre rettighetshavere, eller selv rår over tilstrekkelig store og egnede beitearealer på annen måte. Tillatelse skal normalt ikke gis i villreinområder, og myndighetene skal være forsiktige med å gi tillatelse nær eksisterende reinbeiteområder, siden det lett kan skape konflikter. En tillatelse kan tidsbegrenses, og den faller uansett bort samtidig med selve beiteretten. Det kan også settes egne vilkår for hvordan driften skal foregå. I tillegg åpner paragrafen for tamreindrift på sameiestrekninger ved flertallsvedtak etter sameigelova, og for at allmenningsstyret, med Kongens godkjenning, kan gi inntil ti års tillatelse til tamreindrift i bygdeallmenning – forutsatt at det ikke går vesentlig ut over dem som ellers har bruksrett der.

I praksis er dette en unntaksordning: hovedregelen er at reindrift hører hjemme i det samiske reinbeiteområdet som er omtalt i de innledende paragrafene, mens reindrift andre steder krever en egen, individuell tillatelse. Kravet om skriftlig samtykke fra grunneiere gjør at den som ønsker å etablere tamreindrift utenfor reinbeiteområdet, må forhandle seg frem til enighet med dem som eier eller bruker arealet. Der noen grunneiere ikke vil være med selv om de fleste andre ønsker fellesbruk til reindrift, kan jordskifteretten koples inn og bruke virkemidlene i jordskiftelova for å ordne sambruket eller pålegge felles tiltak. For reindrift i statsallmenning gjelder i stedet fjellova, som krever særskilt løyve fra fjellstyret og setter samme grense mot vesentlig skade eller ulempe for dem som har bruksrett i allmenningen.

Paragrafen er den siste av de innledende bestemmelsene i loven, som ellers definerer lovens formål, virkeområde og det samiske reinbeiteområdet, og gir hjemmel for ekspropriasjon til fordel for reindriften i § 7. Paragrafen er også omtalt i § 67 om ansvar for skade, som viser tilbake til reglene her.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i reindriftsloven →
Gratis vurdering av din sak