§ 1. Reindriftslovens formål og bærekraft

Paragrafen sier hvorfor loven finnes og hva den skal oppnå. Innenfor det samiske reinbeiteområdet skal reglene bidra til en reindrift som går i økologisk, økonomisk og kulturell balanse, bygget på samisk kultur og gamle skikker, til nytte både for de som driver med rein og for samfunnet rundt. Loven skal også legge til rette for en fornuftig organisering og forvaltning av næringen, og reindriften skal holdes i live som en bærebjelke i samisk kultur og samfunnsliv. Videre skal loven bidra til å sikre selve arealene reindriften er avhengig av, siden beiteland er næringens viktigste ressurs. Ansvaret for å ta vare på disse arealene ligger ikke bare hos dem som har reindriftsrett og andre med rettigheter i området, men også hos offentlige myndigheter. Utenfor det samiske reinbeiteområdet har loven et snevrere mål: den skal legge til rette for økologisk og økonomisk forsvarlig utnytting av beiteressurser bygget på lokal kultur og tradisjon, men bare der Kongen har gitt tillatelse til reindrift etter § 8. Til slutt slår paragrafen fast at loven, både i og utenfor reinbeiteområdet, skal bidra til forsvarlig dyrevelferd for tamrein - et hensyn som dermed gjelder uavhengig av hvor driften foregår.

Formålsparagrafer som denne blir sjelden brukt alene som selvstendig grunnlag for enkeltvedtak. I stedet fungerer den som en tolkningsnøkkel: når andre regler i loven er skjønnsmessige, skal de leses i lys av målene i § 1 - bærekraft, samisk kultur, sedvane og dyrevelferd. Tenk deg at myndighetene vurderer et tiltak som påvirker beitearealene; da vil hensynet til å sikre ressursgrunnlaget som § 1 nevner, veie tungt i vurderingen, selv om den konkrete beslutningsregelen står i en annen bestemmelse.

§ 1 må leses sammen med de andre innledende bestemmelsene. § 3 sier at loven skal brukes i tråd med folkerettens regler om urfolk og minoriteter, noe som forsterker vernet av samisk kultur som § 1 bygger på. § 4 avgrenser hva som regnes som det samiske reinbeiteområdet, altså det geografiske virkeområdet for de strenge målene i første og annet ledd. § 7 gir Kongen adgang til å ekspropriere grunn og rettigheter nettopp for å sikre reinbeiteareal, som er en direkte oppfølging av sikringsplikten i § 1 annet ledd. § 8, utdypet i § 8, viser hvordan loven åpner for reindrift utenfor det samiske reinbeiteområdet: det kreves særskilt tillatelse fra Kongen, og søkeren må enten legge fram skriftlig samtykke fra grunneiere og rettighetshavere eller selv disponere tilstrekkelig store og egnede beitearealer. Slik tillatelse gis vanligvis ikke i villreinområder, og kan tidsbegrenses og knyttes til vilkår. § 8 viser også at sameiestrekninger kan tas i bruk til tamreindrift ved flertallsvedtak, og at bygdeallmenninger og statsallmenninger har egne regler for slik bruk. Dette illustrerer hvordan § 1 tredje ledd - som taler om lokal kultur og tradisjon utenfor det samiske området - er koblet til de mer detaljerte vilkårene i § 8.