§ 7. Ekspropriasjon for å sikre reinbeiteareal
- Kongen kan ekspropriere grunn og rettigheter for staten når det er nødvendig for reindriften i det samiske reinbeiteområdet.
- Det kreves at inngrepet utvilsomt gjør mer nytte enn skade.
- Ved tvist om rettigheter etter kapittel 3 kan staten slippe sakskostnader dersom motparten avslo et rimelig tilbud.
- Ellers gjelder de vanlige sakskostnadsreglene i skjønnsprosessloven fra 1917.
§ 7. Ekspropriasjon for å sikre reinbeiteareal
Paragrafen gir Kongen hjemmel til å ekspropriere, det vil si tvangsmessig overta, grunn og rettigheter til fordel for staten når dette er nødvendig for å sikre reindriften i det samiske reinbeiteområdet. Det kan gjelde vanlig grunn, men også rettigheter som er nevnt i lovens kapittel 3, og retten til erstatning for skade voldt av rein. For at ekspropriasjon skal kunne skje, må det være klart at inngrepet vil gjøre mer nytte enn skade – det er altså ikke nok at det er ønskelig, det må være utvilsomt fordelaktig sett under ett. Andre ledd regulerer sakskostnadene i en slik sak: gjelder saken avståelse av rettigheter etter kapittel 3, kan staten som saksøker slippe å dekke motpartens sakskostnader dersom motparten har avslått eller latt være å svare på et forhandlingstilbud, og senere ikke får bedre resultat enn tilbudet i den rettslige skjønnsavgjørelsen. Ellers gjelder de vanlige sakskostnadsreglene i skjønnsprosessloven fra 1917.
I praksis er dette en sikkerhetsventil for de tilfellene hvor frivillige avtaler om grunn eller rettigheter ikke fører frem, men hvor staten mener det er nødvendig å sikre areal for reindriften. Terskelen er satt høyt: inngrepet må utvilsomt gi mer gagn enn skade, noe som betyr at det ikke holder med en alminnelig interesseavveining der fordeler og ulemper er noenlunde like store. Regelen om sakskostnader i andre ledd er utformet for å oppmuntre til forhandlinger før saken må avgjøres ved skjønn: den som har fått et rimelig tilbud og likevel velger å la saken gå til skjønn uten å oppnå noe bedre, risikerer selv å måtte bære sine egne kostnader.
Paragrafen står i lovens innledende kapittel, sammen med bestemmelsene som definerer det samiske reinbeiteområdet og hvordan det er organisert. § 4 fastslår at den samiske befolkningen har rett til å utøve reindrift i deler av flere fylker på grunnlag av alders tids bruk, § 5 og § 6 deler området inn i regionale reinbeiteområder og reinbeitedistrikter, og § 8 regulerer den motsatte situasjonen – reindrift utenfor det samiske reinbeiteområdet, som bare kan skje med særskilt tillatelse. Ekspropriasjonsadgangen i paragrafen her er dermed et virkemiddel for å sikre arealene som de øvrige bestemmelsene bygger på.