§ 50. Distriktsårsmøtets oppgaver

Paragrafen lister opp hvilke saker distriktsårsmøtet har ansvar for å behandle. De viktigste er å godkjenne styrets årsmelding og regnskap, vedta bruksregler for distriktet etter § 57 og distriktsplan etter § 62, velge leder for distriktsstyret og revisor, og fastsette hvor stort tilskudd hver siidaandel skal betale til distriktskassen etter § 46. I tillegg skal årsmøtet ta stilling til saker som noen har bedt om å få behandlet i god tid før møtet, og andre saker styret selv legger frem. Avgjørelser krever vanligvis flertall blant de fremmøtte, og ved stemmelikhet avgjøres saken normalt ved loddtrekning, med mindre bruksreglene har fastsatt noe annet. Årsmeldingen skal sendes statsforvalteren, og departementet kan gi nærmere regler om hva den skal inneholde.

I praksis fungerer distriktsårsmøtet som distriktets øverste beslutningsorgan, på samme måte som et årsmøte i en forening. De sakene loven lister opp, dekker både løpende drift - som regnskap og tilskudd - og de mer langsiktige rammene for driften, som bruksregler og distriktsplan. At stemmelikhet normalt løses ved loddtrekning, gir en forutsigbar løsning når meningene i distriktet er delt, med mindre distriktet selv har avtalt en annen fremgangsmåte i bruksreglene.

Sakene årsmøtet skal behandle, henger sammen med resten av kapitlet: det er årsmøtet som velger lederen i distriktsstyret som er satt sammen etter § 43, som fastsetter tilskuddet til distriktskassen etter § 46, og som velger revisor eller revisjonsutvalg etter § 48. Bruksreglene årsmøtet vedtar etter § 57, skal blant annet regulere beitebruk og forvaltningen av distriktets midler, mens distriktsplanen etter § 62 skal vise flyttemønstre og hvor gjerder og anlegg i distriktet ligger. Disse plan- og regeldokumentene binder dermed sammen årsmøtets vedtak med den daglige driften i sommer- og vintersiidaene, jf. §§ 51 til 54.