§ 46. Distriktskasse og tilskudd per rein
- Hvert reinbeitedistrikt skal ha en distriktskasse finansiert av årlige tilskudd fra siidaandelene.
- Tilskuddet beregnes per rein, og fastsettes av årsmøtet etter forslag fra styret.
- Tilskuddet kan overprøves av statsforvalteren innen åtte uker hvis det virker urimelig.
- Ubetalt tilskudd gir tap av stemmerett og kan tvangsinndrives som gjeld.
§ 46. Distriktskasse
Paragrafen pålegger hvert reinbeitedistrikt å ha en distriktskasse, og pålegger alle siidaandeler å bidra med et årlig tilskudd til den. Pengene skal først og fremst dekke godtgjørelse til styremedlemmene og andre administrative kostnader, men kan også brukes til løpende drift av distriktet. Hvor stort tilskuddet skal være per rein, bestemmes av årsmøtet etter forslag fra styret, og styret regner deretter ut hva den enkelte siidaandel skal betale ut fra hvor mange rein andelen har - sytingsrein (rein som ikke tilhører andelslederen selv, men gjetes sammen med flokken) regnes med i dette antallet.
I praksis fungerer tilskuddet som en form for medlemskontingent knyttet til reintallet. Mener en siidaandel at tilskuddet er urimelig høyt sett opp mot det distriktet faktisk skal gjøre, kan andelen klage til statsforvalteren innen åtte uker etter at vedtaket ble kjent, og statsforvalteren kan da sette tilskuddet ned. Betaler andelen likevel ikke, mister den stemmeretten sin frem til gjelden er gjort opp, og et endelig vedtak om tilskudd kan tvangsinndrives på samme måte som annen ubetalt gjeld.
Tilskuddet til distriktskassen er en av sakene distriktsårsmøtet skal ta stilling til etter § 50, sammen med regnskap og budsjett for driften for øvrig. Distriktskassen må holdes atskilt fra reindriftsfondet i § 47, som har andre inntektskilder, som erstatninger og konsesjonsavgifter. Det er distriktsstyret, sammensatt etter § 43, som har ansvaret for den daglige forvaltningen av kassen som del av sine oppgaver etter § 44.