§ 33. Reindriftsloven § 33 – plikt til merking av rein

Paragrafen pålegger at all rein i det samiske reinbeiteområdet skal ha eierens merke. Merkingen skal som hovedregel gjøres innen 31. oktober det samme året som dyret er født. Statsforvalteren kan i særlige tilfeller godta at fristen overskrides noe, men aldri lenger enn til 31. mai året etter. Selve merkingsarbeidet skal dessuten skje i tråd med reglene i dyrevelferdsloven.

I praksis skjer merkingen gjerne i forbindelse med den store kalvemerkingen om høsten, når kalvene følger moren og lar seg håndtere lettere. Den strenge ytre fristen henger sammen med at rein som fortsatt er umerket etter 31. mai, som hovedregel skal selges under distriktsstyrets eller siidastyrets ansvar. Statsforvalterens adgang til å godta utsettelse er ment for reelle unntakstilfeller, ikke som en alminnelig regel, og selv da er 31. mai en absolutt yttergrense. At merkingen skal skje i tråd med dyrevelferdsloven, understreker at håndteringen av dyrene under merkingen ikke er en ren praktisk sak, men også et dyrevelferdsspørsmål.

Bestemmelsen bygger på retten til reinmerke i § 32, som avgjør hvem som i det hele tatt kan ha et eget merke å bruke. De nærmere formene for merking følger av § 34, forbudet mot å endre et registrert merke av § 35, og konsekvensen av manglende merking innen fristen av § 36. Godkjenning og registrering av merker reguleres i §§ 37 til 39, mens § 40 gir departementet adgang til å fastsette utfyllende regler.