§ 32. Reindriftsloven § 32 – hvem har rett til reinmerke

Reindriftsloven·LOV-2007-06-15-40
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 32. Rett til reinmerke

Rett til reinmerke har personer av samisk ætt som
  1. ved lovens ikrafttredelse hadde reindrift som hovednæring i reinbeitedistrikt i samsvar med lov 9. juni 1978 nr. 49 om reindrift § 4, jf. § 3, eller
  2. har foreldre eller besteforeldre som har hatt reindrift som hovednæring, og som
  3. inngår i siidaandel eller skal inngå i siidaandel etter beslutning i henhold til § 10 annet ledd eller lede siidaandel eller sideordnet rekrutteringsandel i henhold til §§ 11 til 15.
Den som blir adoptert, får samme rett til reinmerke som om adoptivbarnet hadde vært adoptivforeldrenes egnefødte barn, selv om vedkommende ikke er av samisk ætt.
Den som er gift med noen som er ansvarlig leder for siidaandel, men ikke selv fyller vilkårene i første ledd for reinmerke, har rett til reinmerke. Det samme gjelder samboer som nevnt i § 13 fjerde ledd.
Overtar en person som nevnt i tredje ledd lederansvaret for siidaandelen, jf. § 14, har vedkommende rett til reinmerke så lenge vedkommende er ansvarlig leder for en siidaandel. Vedkommendes nye ektefelle eller samboer har ikke rett til reinmerke etter tredje ledd.
Har Reindriftsstyret i henhold til § 9 tredje ledd gitt en person rett til å eie rein, kan Reindriftsstyret også gi vedkommende rett til reinmerke der dette er nødvendig av hensyn til en velordnet reindrift.
Kilde: Lovdata — Reindriftsloven § 32
Hva betyr dette?

Paragrafen fastsetter hvem som har en personlig rett til å få eget reinmerke i det samiske reinbeiteområdet. Adopsjon likestilles fullt ut med slektskap, slik at et adoptert barn får samme rett som om det var født inn i familien, selv uten samisk opprinnelse. Videre får en ektefelle til den som er ansvarlig leder av en siidaandel, egen rett til reinmerke selv om vedkommende ikke selv oppfyller slektskapsvilkåret, og det samme gjelder for en samboer på nærmere fastsatte vilkår. Overtar denne personen selve lederansvaret senere, beholder hun eller han retten til reinmerke så lenge lederskapet varer, mens en ny ektefelle eller samboer ikke automatisk får en tilsvarende rett. Til sist kan Reindriftsstyret i visse tilfeller gi rett til reinmerke også til noen som har fått tillatelse til å eie rein av andre grunner, når det er nødvendig for en velordnet reindrift.

I praksis blir dette en familierettet ordning: en ektefelle som bidrar i driften uten selv å ha reindrift i familiebakgrunnen, får likevel en selvstendig rett til reinmerke gjennom ekteskapet, og denne retten kan videreføres dersom vedkommende senere overtar som ansvarlig leder. Kommer det inn en ny ektefelle eller samboer etter dette, starter retten på nytt og må eventuelt bygges opp gjennom de samme vilkårene. Reindriftsstyrets adgang til å gi rett til reinmerke utenom de vanlige vilkårene brukes typisk der noen alt har fått lov til å eie rein av andre grunner, men mangler et selvstendig merke å knytte eierskapet til.

Bestemmelsen må leses i lys av § 9, som fastsetter at bare den som har rett til reinmerke, kan eie rein i det samiske reinbeiteområdet, og at reinen må inngå i en siidaandel drevet av en ansvarlig leder. § 10 definerer selve siidaandelen, mens § 11 regulerer hvordan nye siidaandeler etableres. § 13 åpner for at ektefeller og samboere kan lede en siidaandel sammen eller hver for seg, § 14 regulerer hva som skjer med lederansvaret ved død eller samlivsbrudd, og § 15 regulerer hvordan lederansvaret kan overføres til nære slektninger. Til sammen er det denne familiestrukturen som avgjør hvem som til slutt får rett til eget reinmerke, og paragrafen er selve utgangspunktet for kapittel 5 om merking og registrering, som fortsetter med plikten til merking i § 33 og de øvrige formene for merking i § 34.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i reindriftsloven →
Gratis vurdering av din sak