§ 26. Reindriftsloven § 26 – jakt, fangst og fiske i det samiske reinbeiteområdet

Paragrafen gir reineiere i det samiske reinbeiteområdet rett til å jakte, fange og fiske i statsallmenninger, i statseiendom som ikke er egen matrikkelenhet, og på Finnmarkseiendommens grunn innenfor det distriktet der reindriften faktisk foregår. Vilkårene er de samme som for folk som er fast bosatt i kommunen, bygda eller grenda der arealet ligger. I statens matrikulerte skoger og høyfjellsstrekninger bygger adgangen i stedet på det som har vært vanlig praksis over tid. Kongen kan gå lenger og bestemme at reindriftsutøvere skal ha enerett til å bruke bundne redskaper for fiske i bestemte vann og elvestrekninger i andre statseiendommer enn allmenningene, eller at slike vann og elvestrekninger skal forbeholdes reindriftsutøvere alene. For jakt, fangst og fiske som utøves med hjemmel i denne paragrafen, skal det verken betales leie eller kortavgift.

I praksis innebærer dette at en reineier ikke trenger eget fiskekort eller jaktkort for å utnytte disse mulighetene innenfor sitt distrikt, så lenge vilkårene som gjelder fastboende for øvrig er oppfylt. I matrikulerte skoger og høyfjellsstrekninger er det ikke en fast regel, men den etablerte bruken over tid som avgjør hvor langt adgangen rekker, noe som kan gjøre denne delen av retten mer usikker enn de øvrige. Der Kongen har gitt reindriftsutøvere enerett til bundne redskaper, for eksempel garn eller ruser, i bestemte vann, går denne retten foran andres alminnelige fiskeadgang i de samme områdene.

Bestemmelsen er en del av det samme kapittelet som beiterett etter § 19, årstidsbeiter etter § 20, husvære etter § 21, flyttleier etter § 22, motorferdsel etter § 23, gjerder og anlegg etter § 24 og brensel og trevirke etter § 25. Sammen definerer disse paragrafene hva reindriftsretten omfatter utover selve beitingen med rein.