§ 21. Reindriftsloven § 21 – rett til husvære, buer og lignende
- Reindriftsutøvere kan bruke utmark til hytter, gammer, buer og stillaser som trengs i driften.
- Den som trenger egen bolig for å drive rasjonell reindrift, kan kreve utvist boligtomt mot vederlag.
- Uenighet om stedsvalg, størrelse eller pris avgjøres av jordskifteretten.
- Grunn og bygg er bundet til reindriftsformålet og krever godkjenning fra Kongen og samtykke fra grunneieren ved annen bruk eller overdragelse.
§ 21. Rett til husvære, buer o.l
Paragrafen gir den som driver reindrift adgang til å bruke grunn i utmark til det praktiske behovet driften skaper. Det handler om plass til hytter og gammer der folk kan bo, og til enklere buer eller stillaser der utstyr og mat lagres. I tillegg åpner reglene for at en utøver som trenger egen bolig for å drive en effektiv reindrift, og som ikke får dekket dette på annen måte, kan kreve å få pekt ut en boligtomt mot betaling. Blir partene ikke enige om selve grunnlaget for kravet, hvor tomten bør ligge, størrelsen, avgrensningen eller prisen, må saken løses av jordskifteretten. Grunn og bygg som er tatt i bruk eller utvist på denne måten, er dessuten bundet til reindriftsformålet: skal området brukes til noe helt annet, eller overdras til noen som ikke selv oppfyller vilkårene for reindrift, kreves samtykke fra grunneieren og godkjenning fra Kongen.
I praksis er det gjerne kravet om boligtomt som skaper diskusjon, siden utøveren må sannsynliggjøre at behovet henger sammen med selve driften og ikke bare er et alminnelig boligønske. Slike tvister om stedsvalg, størrelse og vederlag havner ikke i de vanlige domstolene, men hos jordskifteretten, som er innrettet mot nettopp denne typen avveininger mellom bruksrett og grunneierinteresser. Retten til hytter, gammer og buer etter reglenes utgangspunkt er mindre komplisert, fordi den gjelder enklere anlegg til daglig bruk i driften og ikke krever forhåndsgodkjenning på samme måte som en egen boligtomt. Blir slike anlegg derimot stående permanent eller tatt i bruk til andre formål, må Kongen og grunneieren samtykke.
Bestemmelsen inngår i et samlet sett med regler i kapittel 3 om hva reindriftsretten faktisk gir adgang til: beiterett etter § 19, årstidsbeiter etter § 20, flyttleier etter § 22, motorferdsel etter § 23, gjerder og anlegg etter § 24, og i det samiske reinbeiteområdet også uttak av brensel og trevirke etter § 25 og jakt, fangst og fiske etter § 26. Til sammen utgjør disse paragrafene selve innholdet i reindriftsretten.