§ 25. Reindriftsloven § 25 – brensel og trevirke i det samiske reinbeiteområdet

Reindriftsloven·LOV-2007-06-15-40

Kort oppsummert

I det samiske reinbeiteområdet kan reineiere ta ut lauvtrevirke, never, bark og lignende til eget bruk i driften.
Dødt og nedfalt virke skal brukes fremfor friskt virke, der det finnes i nærheten.
Skogeier kan kreve betaling for friske lauvtrær tatt i privat skog; strid om beløpet avgjøres av jordskifteretten.
Kongen kan begrense eller forby uttak ved forskrift, blant annet av hensyn til skogens foryngelse.

Lovteksten ordrett

§ 25. Brensel og trevirke i det samiske reinbeiteområdet

I det samiske reinbeiteområdet gir rett til å utøve reindrift rett til i forbindelse med lovlig utøvelse av reindrift, til eget bruk å ta lauvtrær, busker, einer, vidjer, bjørkeris, selvtørrede bartrær og tørt vindfall, nedfalne greiner og kvister, stubber, never og bark, både på offentlig og privat eiendom når virket skal brukes til:

brensel,
gammer, koier, buer eller stillinger for oppbevaring av løsøre og matvarer,
teltstenger, redskaper og enklere bruksting,
arbeidsgjerder (trøer, ringgjerder),
garving.

Friskt lauvtrevirke og friske busker må ikke tas så fremt det på stedet eller i nærheten finnes annet virke som er tjenlig for formålet.

Skogeieren kan kreve betaling for friske lauvtrær som tas i privat skog, men ellers kan det ikke kreves betaling for virke som rettmessig blir tatt i medhold av denne paragraf. Det skal uten opphold gis melding til grunneieren om uttak av trevirke som denne kan kreve betaling for. Oppnås ikke enighet om betalingen, kan beløpets størrelse kreves fastsatt ved jordskifteretten. Finnmarkseiendommen kan ikke kreve betaling etter bestemmelsene i leddet her.

Så langt det fremstiller seg som nødvendig av hensyn til skogens bevaring, foryngelse eller gjenvekst eller fordi det er mangel på trevirke i distriktet, kan Kongen ved forskrift begrense eller helt forby uttak av trevirke i nærmere bestemte områder og derunder bl.a. bestemme at friskt virke bare kan tas etter utvising.

Kilde: Lovdata — Reindriftsloven § 25

Hva betyr dette?

I det samiske reinbeiteområdet gir paragrafen reineiere rett til å hente en del av naturen til eget bruk i forbindelse med driften, uavhengig av om grunnen er offentlig eller privat. Det kan for eksempel dreie seg om bjørkeris og annet lauvtrevirke til brensel, eller om never, bark og tørt vindfall til buer, teltstenger og enklere redskaper. Er det dødt eller vindfelt virke i nærheten som er egnet, skal ikke friskt trevirke hogges i stedet. Tas friske lauvtrær i privat skog, kan skogeieren kreve betaling, og reineieren skal da gi beskjed om uttaket uten unødig venting; blir de ikke enige om prisen, kan spørsmålet bringes inn for jordskifteretten. På Finnmarkseiendommens grunn kan det derimot ikke kreves betaling for slikt uttak. Kongen kan også ved forskrift begrense eller forby uttak i bestemte områder, blant annet av hensyn til skogens foryngelse eller mangel på virke.

I praksis vil en reineier først se etter tørt eller nedfalt virke før friske trær felles, nettopp fordi loven prioriterer det som allerede ligger klart. Bruken er avgrenset til egne behov i driften, ikke til salg eller annen næring. Blir det tatt friskt virke i privat skog, er det opp til skogeieren å melde krav om betaling etter å ha fått beskjed, og uenighet om beløpet løses av jordskifteretten fremfor de vanlige domstolene. Der grunnen tilhører Finnmarkseiendommen, slipper reineieren en slik betalingsplikt helt.

Retten til brensel og trevirke er én av flere bruksrettigheter i kapittel 3: beiterett etter § 19, årstidsbeiter etter § 20, husvære etter § 21, flyttleier etter § 22, motorferdsel etter § 23 og gjerder og anlegg etter § 24. I det samiske reinbeiteområdet suppleres den av retten til jakt, fangst og fiske etter § 26. Sammen viser disse paragrafene hvor omfattende reindriftsretten faktisk er, utover selve beitingen.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i reindriftsloven →