§ 3-7. Unntak fra konsernregnskap for underkonsern

Regnskapsloven·LOV-1998-07-17-56

Kort oppsummert

Et morselskap som selv er datterselskap kan slippe konsernregnskap når overordnet EØS-morselskap lager og reviderer et konsernregnskap.
Er det en eier med over 90 prosent, kreves godkjenning fra de øvrige eierne.
Eiere med minst en tidel kan kreve konsernregnskap, senest seks måneder før årets slutt.
Noterte foretak kan ikke bruke unntaket.

Lovteksten ordrett

§ 3-7. Unntak fra konsernregnskapsplikt for morselskap i underkonsern

(1) Plikten til å utarbeide konsernregnskap gjelder ikke for regnskapspliktig som selv er datterselskap dersom den regnskapspliktiges morselskap hører hjemme i en EØS-stat og utarbeider konsernregnskap som omfatter den regnskapspliktige og dennes datterselskaper, og dette konsernregnskapet er utarbeidet og revidert i samsvar med lovgivningen i denne staten. Dette konsernregnskapet skal være på norsk, med mindre departementet ved forskrift eller enkeltvedtak bestemmer noe annet. Bestemmelsene i kapittel 8 gjelder tilsvarende for dette konsernregnskapet.

(2) Dersom den regnskapspliktige er foretak hvor én aksje- eller andelseier eier mer enn 90 prosent av selskapskapitalen gjelder adgangen til ikke å utarbeide konsernregnskap bare dersom de øvrige aksje- eller andelseierne godkjenner dette.

(3) Aksje- eller andelseiere som eier minst 10 prosent av selskapskapitalen kan kreve at det utarbeides konsernregnskap i tilfeller som omfattes av første ledd. Slikt krav må framsettes senest seks måneder før regnskapsårets slutt. Kravet kan sendes ved bruk av elektronisk kommunikasjon til den e-postadressen eller på den måten selskapet har oppgitt til dette formålet dersom det er benyttet en betryggende metode som autentiserer avsender og sikrer kravets innhold.

(4) Departementet kan i enkeltvedtak gjøre tilsvarende unntak fra konsernregnskapsplikten når morselskapet hører hjemme i annen stat enn EØS-stat.

(5) Regnskapspliktige som er noterte foretak, kan ikke anvende unntaksbestemmelsene i første til fjerde ledd.

Kilde: Lovdata — Regnskapsloven § 3-7

Hva betyr dette?

Paragrafen gir et unntak for foretak som er både morselskap og datterselskap, altså et underkonsern. Et slikt foretak slipper å lage konsernregnskap hvis dets eget morselskap er hjemmehørende i en EØS-stat og lager og reviderer et konsernregnskap som også omfatter underkonsernet, etter lovene i den staten. Dette overordnede konsernregnskapet skal foreligge på norsk, med mindre departementet bestemmer noe annet, og reglene i kapittel 8 gjelder for det.

Unntaket har to sikkerhetsventiler for mindre eiere. Eier én aksje- eller andelseier mer enn 90 prosent av kapitalen, gjelder unntaket bare hvis de øvrige eierne godtar det. Eiere som har minst en tidel av kapitalen, kan uansett kreve at det lages konsernregnskap. Kravet må fremsettes senest seks måneder før regnskapsåret slutter, og kan sendes elektronisk til adressen selskapet har oppgitt, hvis metoden sikrer avsenderen og innholdet.

Fjerde ledd åpner for at departementet i et enkeltvedtak kan gi samme unntak når morselskapet hører hjemme utenfor EØS. Femte ledd stenger unntakene helt for noterte foretak. Eksempel: et datterselskap som selv har datterselskaper, eies av et morselskap i en annen EØS-stat som lager og reviderer konsernregnskap for hele gruppen. Da kan datterselskapet i utgangspunktet la være å lage eget konsernregnskap. Men det gjelder ikke hvis en eier med en tidel av kapitalen krever det i tide, og heller ikke hvis foretaket er notert.

Paragrafen må ses sammen med § 3-6, som bestemmer hvordan konsernregnskapet bygges opp, og § 3-8, som regulerer hvilke datterselskaper som kan utelates. § 3-9 om internasjonale regnskapsstandarder og § 3-5 om signering står også i nærheten.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i regnskapsloven →