§ 3-6. Slik bygges konsernregnskapet opp

Paragrafen sier hvordan et konsernregnskap settes sammen. Grunnlaget er selskapsregnskapene til de foretakene som konsolideres, altså slås sammen til ett regnskap. Konsernregnskapet er dermed bygget opp nedenfra, med tall som kommer fra hvert enkelt selskap i konsernet.

Andre ledd handler om at alle selskapene i konsernet må følge de samme regnskapsprinsippene (regler for hvordan poster verdsettes og føres). Har et datterselskap avlagt regnskapet etter andre prinsipper enn konsernet bruker, må tallene omarbeides for konsolideringsformål slik at de passer konsernets prinsipper. Omarbeidingen skjer for konsolideringens skyld.

Tredje ledd tar for seg datterselskap med annet regnskapsår enn morselskapet. Da skal konsernregnskapet bygge på et delårsregnskap (regnskap for en kortere periode) som avgis ved regnskapsårets slutt. Ligger avslutningene høyst tre måneder fra hverandre, holder det å korrigere datterselskapets årsregnskap for vesentlige transaksjoner og hendelser i perioden mellom de to avslutningene. Eksempel: morselskapet avslutter året i desember, mens datterselskapet avslutter året tidligere. Er forskjellen liten nok, kan datterselskapets ordinære årsregnskap brukes med korreksjoner. Er den større, må det lages et eget delårsregnskap.

Paragrafen må leses sammen med naboene. § 3-4 lar et morselskap bruke funksjonell valuta i konsernregnskapet. § 3-7 gir visse morselskap i underkonsern unntak fra plikten til å lage konsernregnskap, mens § 3-8 gjelder utelatelse av enkelte datterselskaper. § 3-8 viser til konsolideringen etter § 3-2 annet ledd. § 3-9 gjelder internasjonale regnskapsstandarder, og § 3-5 gjelder signering av årsregnskapet.